Spotify-bruken er uetisk

Spotify-grunnlegger Daniel Ek under NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum i fjor. Foto: Terje Pedersen, NTB

Spotify-bruken er uetisk.

Spotify-gründer Daniel Ek har investert milliarder av kroner i våpenteknologi basert på kunstig intelligens (KI). For mange brukere og artister var det dråpen som fikk dem til å boikotte Spotify.

En boikott er velment, men privilegert. Virkemiddelet er faktisk for radikalt.

Jeg har aldri brukt musikk med måte. Jeg hørte på CD-er på Discman, brente CD-ene til min Creative Zen MP3-spiller, jeg lastet ned sanger fra Limewire og overførte dem dit, jeg raidet Pirate bay og Soundcloud og kjøpte sanger jeg hadde råd til, på Itunes.

Når jeg fikk tak i en promokode til Spotify på ungdomsskolen etter å ha brukt tysk VPNVPNVPN står for Virtual Private Network. Det er en teknologi som gir en sikker og kryptert forbindelse over et usikret nettverk, som for eksempel internett. Kilde: Telenor., endret verden seg ganske betraktelig.

Plutselig var all verdens musikk tilgjengelig, det var helt sinnssykt. Jeg brukte alle mine penger på gavekort på Spotify Premium, og da jeg fikk min første deltidsjobb, var et abonnement noe av det første jeg skaffet meg.

All verdens musikk.

Allestedsværende Spotify

Hvor mange dager, timer og minutter jeg har lyttet på Spotify, vet jeg ikke. Men i dag er tjenesten totalintegrert i manges hverdag. Spotify har i dag rundt 675 millioner brukere, både betalende og gratisbrukere. Spotify er den soleklart største musikkstrømmetjenesten med en markedsandel på nesten 32 prosent.

Jeg konsumerer fortsatt musikk som om jeg er utsultet på det. Jeg lager titalls spillelister til ulike formål og stemninger, jeg strømmer nye album, kjøper låter og album på Bandcamp, nye og brukte LP-plater og hører på ting jeg ikke finner på Spotify, på Youtube.

I tillegg kommer konsertbesøkene, som også er omfattende.

Konsumet har selvfølgelig gjort eierne av Spotify styggrike. Med stygg rikdom følger også investeringer – investeringer som ikke alltid er forenelig med forbrukernes egne verdier.

Siden juli 2023 har gründer, medeier og CEO av Spotify Daniel Ek solgt aksjer for over 800 millioner dollar i strømmetjenesten. En betydelig del av dette har Ek investert gjennom holdingselskapet Prima Materia i militær KI-teknologi i selskapet Helsing.

Det krever ikke mye tankekraft å skjønne at dette kræsjer med kunstens verdier, i hvert fall ikke satt i kontekst med Spotifys andre svin på skogen.

Den største av de verste

Spotify er kjent for å være verst i klassen på utbetaling til artister med en pro-ratet-modell som favoriserer tjenestens største fisker.

Vi Spotify-brukere kommer nok aldri til å være bevisst nok på hvordan pengene fordeles. Det er lett å tenke at pengene dine går direkte til artistene du faktisk hører på, en såkalt user-centric-modell, men faktum er at inntektene fordeles basert på totalstrømminger som favoriserer plattformens største artister.

Mangel på gjennomsiktighet og plateselskapenes rolle på eiersiden er også svært kritikkverdig. De store plateselskapene sitter på eierandeler som forpurrer legitimiteten til populære spillelister ved at de påvirker hva som havner der. De store blir større, de små forblir små.

Etter Eks kontroversielle investeringer har mange artister og brukere luftet misnøye, boikottet og sett på alternativer, Qobuz, Tidal, Apple Music og Deezer, for å nevne noen.

Qobuz og Tidal er opptatt av lydkvalitet og av å være tjenester for dem som er opptatt av lyden og musikken. De kan også skryte av noe høyere royaltyutbetalinger enn Spotify, men selv de bruker pro-ratet-modellen for å fordele strømmeinntekter. Så ja, Ek og Spotify er verst i klassen, men de andre alternativene er ikke veldig mye bedre.

Enkelhet prioriteres over etikk

Er det så rart om det enkle prioriteres over det etiske? Strømming er integrert i de flestes hverdag. Skandinavia er faktisk på topp av betalt strømming av musikk og film når man ser på innbyggertall. Vi er helt rå på å konsumere kultur. Derfor kan det være altfor lettvint å moralisere rundt ansvaret vi har som individer – og miste fokus på hvordan vi kan kjempe på strukturelt nivå.

De fleste har ikke tid, kapasitet eller kompetanse til å sette seg inn i rettighetsmodeller og strømmeøkonomi. Spotify er dødsenkelt, og har et fenomenalt grensesnitt alle forstår. Spotify brukes i barnehagen, i baren du drar etter jobb, på arbeidsplassen, i drosjen og på fest.

Det gir meg også en dårlig smak i munnen at kritikken ofte kommer fra et privilegert sted. Å kjøpe plater, handle rett fra artister på Bandcamp, ha den dyreste strømmetjenesten med lossless flac-lyd krever god økonomi.

De som har bra med penger, er i teorien også dem som lettest kan gjøre de «etisk riktige» valgene. De kan handle økologisk mat, spise kjøtt fra dyr som ble behandlet som guder før slakting, de kan donere til veldedighet, bygge energieffektive boliger, gå på festivaler og handle album i fysisk format.

Det er virkelighetsfjernt å kreve at en familie på fem hvor kun den ene forelderen jobber, skal slutte å bruke gratisversjonen av Spotify og kjøpe kjøttdeig til tacoen hos slakteren.

Legg ned den moralske pekefingeren

Boikott og forbrukerpress kan fungere og kan over tid flytte markedet i en annen retning. Men jeg blir frustrert når debatten blir dydsposering og svart/hvitt-retorikk. Musikkorganisasjoner, plateselskaper og strømmetjenestene selv må forhandle om nye standarder som kommer artister til gode. Presset for reguleringer må legges på politisk nivå.

Det er en veldig lang vei å gå før den gemene Spotify-bruker forlater plattformen i protest mot Ek og til støtte for artister. Jeg skal hvert fall ikke være den som ber alenepappaen i en sosialbolig å bytte til den mer etiske Qobuz. Bransjen bør og kan gå foran, men vi må roe ned på elitismen – mens vi jobber for en endring.

Det lønner seg alltid å være bevisst på hvordan du bruker teknologien, hvor pengene går og hvordan du kan forbruke slik at vi fortsatt har tilgang på musikk. Når det kommer til stykket, er det det beste som har skjedd denne planeten.

Regnestykket går ikke opp, men løsningen er for radikal

Jeg har alt jeg ønsker meg, millioner på millioner av låter tilgjengelig gjennom et søkefelt, for prisen av én pils i Oslo.

Problemet er at jeg – vi – har mistet den økonomiske forbindelsen mellom oss som musikklyttere og artistene som lager musikken vi elsker. Spotify speiler vår vilje til å velge det enkle over det etiske. Artistenes økonomi er ikke fremst i tankene når det månedlige beløpet blir trukket fra kontoen for Spotify Premium.

Og løsningen jeg foreslår, er vi ikke klare for. Ikke jeg heller.

For hvordan kan vi unngå å putte mer penger i lommen på kapitalister som Ek, samtidig som vi sikrer levebrødet til dem som lager musikken vi elsker? Det er faktisk å strømme mindre!

Hvordan vi lytter i dag, er ikke bærekraftig for noen – det er i sin natur uetisk. Det finnes ingen strømmetjeneste som kan forsvare en modell som tilbyr så mye som vi konsumerer nå, for den summen vi er villige til å betale.

Vi som forbrukere må bli bevisst og gape over mindre. Hvis ikke må vi være villig til å betale en solid månedspris – på linje med hva mange betaler for et medlemskap hos Sats – for å rettferdiggjøre hvor mye musikk vi ønsker å høre.

Låter er for mange blitt en forbruksvare. Arbeidet og økonomien som ligger bak det du tenker er årets sommerlåt, er blitt abstrakt i ditt daglige liv.

Vi må enten øke betalingsviljen dramatisk, eller redusere forbruket og konsumere musikk på en mer bevisst måte, ikke som et ubegrenset bakgrunnstilbud.

Jeg vet ikke om jeg er klar for det, men jeg tenker mye på det.