Statsstøtte til havvind kan henge i en tynn tråd når forsvar skal prioriteres

KOMMENTAR: Statsstøtte til havvind kan henge i en tynn tråd når forsvar skal prioriteres.

Statsstøtte til havvind vil sannsynligvis bli tema på landsmøtene til våren. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

På Clarion Hotel Energy på Tjensvoll møttes en rekke mennesker med interesse for havvind til konferansen High Wind 2025 tirsdag denne uken.

Mange har troen ennå på at flytende havvind kan bli stort i Norge.

Men havvind krever store statlige subsidier, som må tas over statsbudsjettet. Bare i år har regjeringen og SV satt av 35 milliarder kroner til flytende havvind. De bruker også 23 milliarder kroner, før inflasjonsjustering, på utbyggingen av Sørlige Nordsjø II.

På Utsira Nord, der planen er flytende havvind, kom de som har forsøkt å regne på det fram til at det kan komme til å trenge statsstøtte på rundt 80 milliarder kroner.

Prioriteringer

Nå kommer de politiske landsmøtene på rekke og rad. Der kommer mye til å handle om hvor mye penger som skal brukes på forsvar.

Regjeringen har sagt den vil bruke 1624 milliarder kroner på forsvaret av Norge fram til 2036. Samtidig viser forsvarsanalysen til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at Forsvaret mangler folk, penger og utstyr.

«Hvis vi skulle gjennomført hele langtidsplanen, mangler vi 78 milliarder de neste 12 årene», sa direktør Espen Skjelland ved FFI til NRK da rapporten ble lagt fram i februar.

Onsdag kom Unge Høyre-leder Ola Svenneby med et oppspark til denne debatten, da han tok til orde for å sette sikkerhetspolitikken foran all annen politikk. Og for blant annet å kutte statsstøtte til havvind.

For skal vi øke forsvarsbudsjettet, er det nemlig andre ting på statsbudsjettet som må vike.

Olje og vind

De havvindkontraktene den norske staten har valgt, gjør at staten tar stor risiko. På Sørlige Nordsjø II får utbygger Ventyr subsidier så lenge strømprisen er under 115 øre per kWh, før inflasjonsjusteringer.

Havvind er mye dyrere å bygge ut i Norge enn i resten av Europa, på grunn av avstanden fra land og havdybder, ifølge NVE. At det bygges billigere havvind i Europa kan være med på å trekke ned prisnivået, og dette vil da øke støttebehovet for norsk havvind.

«En lønnsom utbygging av norsk havvind vil dermed kreve at kraftprisen i Norge er høyere enn i landene rundt oss. Alternativt må teknologikostnaden for flytende havvind falle betydelig og falle sterkere enn markedsprisen på kraft», skrev NVE i sin siste langsiktige kraftmarkedsanalyse.

En del har sammenlignet oljeindustrien med havvindnæringen. Men dette er en dårlig sammenligning.

Å satse på havvind er det motsatte av å produsere ressurser som vannkraft og olje med høy verdi. Det handler om produksjon av strøm med lav verdi, som vi i tillegg ikke klarer å produsere billigere enn andre.

Eksport

Planen for havvindsatsingen i Norge startet først og fremst med at det skulle skapes et hjemmemarked for å sørge for at leverandørindustrien kunne utvikle ny teknologi som de kunne selge til andre land.

Støre-regjeringen har i stedet, etter at den oppdaget at de store planene for bruk av kraft kan føre til et kraftunderskudd i Norge, gjort dette om til et prosjekt med mål om å skaffe oss mer kraft.

Regjeringens mål er å tildele 30 GW havvind innen 2040. Men Norge trenger egentlig ikke all denne havvinden.

Hensikten er derfor å skape et eksportmarked for kraft fra havvind fra Norge til Europa. Det handler altså om å skape en ny industri. Og med det kommer behov for folk.

Arbeidsplasser

Nasjonalt Kompetansesenter for havvind leverte i oktober en rapport til regjeringen, der de har kartlagt kompetanse- og kapasitetsbehovene til den norske ambisjonen for havvind.

Rapporten viste at gjennom levetiden vil en flytende havvindpark på 1,5 GW kreve 22.150 årsverk, mens en bunnfast havvindpark på samme størrelse vil kreve 19.400 årsverk.

Men mangler vi arbeidsplasser i Norge? Nei. Det alle sier, både i forsvarsindustrien, i helsesektoren, i utdanningssektoren og i andre næringer, er at det som mangler er folk.

Økonomiprofessor Gisle Natvik sa til NRK tirsdag at en satsing på forsvar vil gå ut over andre næringer.

«De menneskene som skal jobbe i Forsvaret og i forsvarsindustrien, må jo komme fra et sted. Og da må de gå ut av andre næringer, for det er ikke sånn at vi har masse ledige folk vi kan bruke til dette. For eksempel ingeniører. Vi har masse gode formål vi ønsker å bruke ingeniører til, men vi har ikke ledige ingeniører», sa han.

En prioritering handler derfor også ikke bare om penger, men om hvor vi skal bruke den arbeidskraften vi har.

80 turbiner hvert år

I februar sa regjeringen at de ikke kommer til å lyse ut området Sørvest F for utbygging av havvind i 2025. Statnetts utredning viste at havvindproduksjonen der ville være avhengig av statsstøtte, uansett.

I stedet vil regjeringen prioritere flytende havvindprosjekter som knytter produksjonen fra vindturbiner til havs bare til det norske nettet.

For å nå målet om 30 GW innen 2050, må det installeres 1,2 GW, eller rundt 80 turbiner, hvert år. Og siden levetiden for en havvindpark er på bare 25 år (i noen tilfeller kortere), vil det i tillegg kreves utskiftninger av gamle vindturbiner. Til sammenligning er det 11 turbiner på Equinors Hywind Tampen, som tok to år å installere.

Allerede forteller Ventyr om at det er vanskelig å skaffe materialer for å komme i mål med byggingen av Sørlige Nordsjø II, som etter planen skal starte produksjonen i 2030–31.

Uvisse kostnader

Ingen vet hvor mye dette vil koste, hvor mye statsstøtte dette vil kreve eller om det noen gang blir lønnsomt. Norske politikere har store forventninger til kostnadsreduksjoner for havvind. Men det kan de ikke vite.

Når politikerne må prioritere hardere vil det, satt på spissen, føre til diskusjoner om det er velferdsordninger eller statsstøtte til potensielt ulønnsomme næringer som skal prioriteres.

Da er det ikke sikkert flytende havvind vinner.