Stjernen fryktet karrieren var over: – Det var galskap

For to år siden var hun verdens beste skiskytter og tok innersvingen på profiler som Justine Braisaz-Bouchet, Ingrid Landmark Tandrevold og Lou Jeanmonnot i verdenscupen sammenlagt, samt tok sitt første individuelle VM-gull.

Hun var en av de store favorittene til å kjempe om sammenlagtkula og VM-medaljer også den påfølgende sesongen. Men da sa det stopp for italieneren.

Det startet med at hun ikke kunne delta i sesongåpningen med ryggtrøbbel. Siden har det plaget henne, og først nå – ni måneder senere – er hun tilbake og konkurrerer igjen.

Fredag så det ut til å bli et drømmecomeback under supersprinten på Blinkfestivalen, men på oppløpet måtte hun se at Jeanmonnot snek seg forbi og tok seieren.

– Det var veldig hardt, men jeg nøt dette rennet. Jeg er glad for at jeg kom tilbake, sier hun til NRK etter andreplassen.

– Jeg har savnet det mye. Det å kunne være her og drive med sporten jeg elsker, det er veldig bra for meg, sier Vittozzi.

Lovordene er også allerede på plass:

– Jeg er helt sikker på det er nummer én og to i verden akkurat nå, sier Juni Arnekleiv, som ble nummer tre i fredagens renn.

Så ikke lagvenninnene på TV

Hun har tilbragt mye tid hjemme og utenfor trening det siste året. Hun innrømmer at det ikke har vært en dans på roser.

– Det var vanskelig, men jeg fant motivasjon til å fortsette å prøve. Nå jobber jeg bra og det er godt. Smerten er borte og jeg føler meg fri, forteller Vittozzi.

Da det stod på som verst, ville hun ikke ha noe særlig å gjøre med skiskyting.

– Det var tøft. Jeg så ikke konkurransene på TV, fordi det var veldig vanskelig for meg å ikke være der og se andre gå konkurranser. Jeg prøvde å se i en annen retning og ikke tenke på skiskyting, selv om det var vanskelig, forteller italieneren åpenhjertig.

– Hvordan er det å ikke kunne se på sporten du elsker?

– Det er vanskelig, for man vokser opp og lever et liv som dette. Når man ligger på sofaen, så vet man ikke helt hvordan man ligger an lenger eller hva jeg kan gjøre uten skiskyting. Det var galskap og det var en tøff tid, sier hun.

– Krise for hodet

Vittozzi får støtte fra flere av skiskytterkollegaene. Blant dem Émilien Jacquelin, som tenker tilbake til da han brakk håndleddet for fire år siden.

– Da ser du det virkelige livet. Selv om du brekker noe, så er det ingen som venter på deg. Skiskytterverdenen går videre, lagkameratene dine fortsetter og har sine mål. Du er på utsiden og det er som om du blir ingen på bare noen dager, sier franskmannen.

– Jeg skjønner at hun ikke ville se på skiskyting i det hele tatt, men jeg håper hun har det fint nå og er glad for å være her, legger han til.

Også Vetle Sjåstad Christiansen gleder seg over å ha Vittozzi tilbake.

– Det er kanskje medaljens største bakside at det eneste du har lyst til å drive med, det er det du ikke får lov til eller kan. Da spiller penger og økonomi lite inn. Det er liksom det å ikke få drevet idretten man har lyst til. Det er det eneste vi gjør da, sier han.

– Det er skikkelig krise for hodet, legger han til.

Christiansen har selv hatt flere tyngre perioder i karrieren. For ham ble det å finne mestringsfølelse på andre arenaer viktig i de periodene.

– Jeg tok jo opp noen fag. Og gikk litt på skole og prøvde å få gode karakterer. Det var veldig nyttig for meg å kunne tenke på noe annet som jeg måtte jobbe litt for. Som ikke var TV-spill eller gaming, men noe jeg måtte tenke på, sier han.

– Hvis skiskyting er hele livet ditt og du tenker at du er noen takket være sporten din, så kan det være veldig vanskelig. Da kan du plutselig bli ingen. Jeg tenker det er viktig å ha andre hobbyer, sier Jacquelin.

Fryktet det var over

30-åringen står med en rekke verdenscupseire og står med to VM-gull og står med tolv medaljer totalt i VM-sammenheng.

I tillegg har hun deltatt i OL i både Pyeongchang og Beijing, hvor det ble bronse på blandet stafett i førstnevnte.

Selv om målet har lenge vært OL i Milano og Cortina, så har hun vært innom tanken om at hun har gått sitt siste mesterskap.

– Jeg overtenkte hele tiden på grunn av ryggen og hva jeg kan gjøre. Jeg lurte på om jeg i det hele tatt kunne komme tilbake på trening eller i konkurranser. Overtenkning er ikke bra, sier Vittozzi.