3 weeks ago
20
«Dette kan bli møtet der Nato går til grunne, tenkte jeg. Det skjer på min vakt. Det fungerte i 70 år. Men ikke etter 12. juli 2018.»
Det skriver Jens Stoltenberg i sin nye bok «På min vakt».
Over 427 sider forteller Stoltenberg åpent om sine ti år som generalsekretær i Nato, med detaljerte beskrivelser av samtaler bak lukkede dører i en tid preget av voldsomme stormkast for alliansen.
Fakta om «På min vakt»
Full tittel: På min vakt – å lede Nato i krigstid
Forlag: Gyldendal
Skrevet av Jens Stoltenberg i samarbeid med Per Anders Madsen.
På Natos to dager lange toppmøte i Brussel 11.–12. juli 2018 holdt det på å gå helt galt.
«Alle skjønte at det var i ferd med å kollapse. Hele møtet, alle erklæringene om enighet. Og med det var Nato i akutt fare», skriver Stoltenberg.
Krisen var skapt av USAs president Donald Trump.
«Big fan»
Da Trump vant presidentvalget i USA i 2016, ville Stoltenberg at Nato så raskt som mulig etablere et godt arbeidsforhold til ham.
I valgkampen hadde Trump sagt at Nato var «obsolete» – alliansen hadde utspilt sin rolle. Nå var målet å få ham til å bli mer positiv.
Første gang Stoltenberg og Trump snakket sammen, var fredag 18. november 2016. Trump fortalte da at han var en «big big big fan» av Nato, skriver Stoltenberg.
Men Trumps forhold til Nato ble raskt mer konfliktfullt.
Det var europeernes forsvarsbudsjetter det handlet om. Europeiske allierte måtte begynne å bruke langt mer penger på Nato. De kunne ikke fortsette å bruke USAs militære overlegenhet som sovepute.
Torsdag 25. mai 2017 var de allierte samlet til toppmøte i Natos nye hovedkvarter i Brussel. Stoltenberg skriver at han gledet seg, men var urolig:
«Etter vårt møte i Det hvite hus noen uker tidligere, hadde det igjen oppstått usikkerhet om hvordan Trump betraktet Nato. Han sådde tvil om hvorvidt USA ville komme til unnsetning dersom et Nato-land ble utsatt for et militært angrep.»
Møtet ble et frontalangrep fra Trump.
Da presidenten fikk ordet på middagen under toppmøtet, valgte han ifølge Stoltenberg å gå utenom manus.
«Vi er innstilt på å stille opp, men vi kan ikke betale to, tre og fire ganger så mye som andre. Vi kommer til et punkt der vi sier ‘dette går ikke mer, vi vil ikke’. Dette øyeblikket kommer. Kanskje nærmer vi oss det allerede», sa Trump ifølge Stoltenberg.
«Så folk må bla opp pengene. You have to pay.»
Foreslo å sparke ut Norge
Etter toppmøtet i 2017 mente de fleste europeiske Nato-land ifølge Stoltenberg at samarbeidet burde nedprioriteres til USA fikk en annen president.
«I deres øyne var Trump for uberegnelig, for vanskelig å forholde seg til. Mange ville rett og slett legge Nato på is.»
Men Stoltenberg ville det annerledes, og allerede i 2018 skulle det holdes enda et toppmøte.
Stemning var mer anspent enn noensinne.
To måneder før toppmøtet, på 17. mai, tok Trump imot Stoltenberg i Det hvite hus. Grunnlovsdag til tross – på dette møtet fikk også Norge gjennomgå.
«Kan vi sparke dem ut? Kan Norge heller ha en svensk modell hvis de ikke betaler», spurte Trump ifølge Stoltenberg.
På dette tidspunktet brukte ikke Norge mer enn 1,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar – godt under Natos mål på 2 prosent. USA brukte til sammenligning 3,4 prosent av et mer enn 36 ganger så stort BNP.
«Det var forretningstankegangen som slo igjennom», skriver Stoltenberg i boka. «Hvis Norge ikke var villige til å betale for 'fullt Nato', så burde de kanskje heller gå for et 'halvt Nato', en løsere tilknytning à la den Sverige hadde. Hvis du vil ha 100 prosent dekning, så må du betale hele forsikringspremien. Slik var logikken hans.»
Stoltenberg svarte at Norge ikke ønsket å løsne båndene til Nato.
Men tankegangen om graderte sikkerhetsgarantier – en form for førsteklasses og andreklasses medlemskap der kun de som betalte for seg, kunne regne med full beskyttelse – forsvant ikke.
Totaloppgjør
Snaut to uker før toppmøtet, en fredag, ville Trump snakke med Stoltenberg igjen.
Nå ble det klart for Stoltenberg at Trump planla et totaloppgjør med Nato.
«USAs president var sint. Han ville ikke lenger godta at Europa og Canada betalte for lite. Trump nektet å gå med på det», skriver Stoltenberg.
På telefonen gjorde Trump det ifølge Stoltenberg klart at USA ikke trengte Nato. «Look, if we leave, we leave», sa han.
«Trakk han USA ut, var alliansen død. Trump gjorde meg ansvarlig for at Nato kunne gå i oppløsning. Nå ville han ha meg til å ordne opp før toppmøtet. Det var 12 dager til.»
«Russlands fange»
Selve toppmøtet begynte onsdag 11. juli 2018 med en frokost mellom Trump og Stoltenberg i den amerikanske ambassadørens residens i Brussel.
Mens pressen fortsatt var i rommet, begynte Trump å hamre løs. Spesielt hard var han mot Tyskland, som Trump kalte «Russlands fange» på grunn av tyskernes store avhengighet av russisk gass.
Etter frokosten møtte Stoltenberg og medarbeiderne hans USAs forsvarsminister Jim Mattis.
Han snakket uvanlig åpent med dem.
«Dere må jo føle det som om dere har bursdagsfest. Og inn kommer en hund som løper rundt, hopper opp i sofaen og river ned alle glassene på bordet», sa Mattis ifølge Stoltenberg.
På kanten av stupet
Dagen etter kom det fryktede oppgjøret.
Allerede mens møtet pågikk, begynte det å lekke ut til pressen hva som var i ferd med å skje. I boka gjengir Stoltenberg i stor detalj hva som ble sagt.
«I am not happy», sa Trump.
«Når et rikt land ikke betaler, er det fordi de prøver å lure oss, slik de har lurt hver eneste president siden Reagan. Dere må betale. To prosent er så lite. It's a joke! Dere må sikte mot fire prosent hvis dere vil ha ordentlig beskyttelse. Enten betaler dere to prosent umiddelbart, altså innen noen få måneder, eller innen 1. januar. Ellers kommer vi til å ... gjøre vår egen greie. Vi har ikke noe valg.»
Ikke lenge etter truet Trump med å forlate møtet.
Stoltenberg beskriver øyeblikket slik:
«Nå ryker alt, tenkte jeg. Jeg så utover rommet. Alle satt i intens konsentrasjon, noen klemte hardere på øreproppen for å høre bedre. Andre, som satt nær Trump, tok den bort for å høre direkte hva Trump sa.»
Det kunne ha blitt møtet der Nato gikk til grunne.
«Det jeg så for meg den dagen, var at Nato sluttet å fungere. Ikke nødvendigvis at alliansen formelt ble oppløst, men at den ikke ville ha noen betydning lenger», skriver Stoltenberg.
«Hvis en amerikansk president sier at han ikke lenger vil forsvare andre allierte, og drar fra et Nato-toppmøte i protest, så er ikke Nato-traktaten og sikkerhetsgarantien mye verdt.»
En farligere verden
Toppmøtet endte til slutt med en skjør våpenhvile.
«Jeg følte usigelig lettelse. Jeg visste at problemene langt fra var løst. Møtet hadde avslørt dyp splittelse mellom USA og store land i Europa. Men vi hadde karret oss vekk fra kanten av stupet», skriver Stoltenberg.
Etter dette ble ikke konflikten med Trump satt på spissen igjen på samme måte.
Men nye kriser ventet.
I 2021 trakk USA seg ut av Afghanistan, og Kabul falt til Taliban. I boka konstaterer Stoltenberg at USA og Nato hadde tapt krigen: «Nederlaget var et faktum.»
Året etter, 24. februar 2022, ble Ukraina invadert av Russland.
I løpet av de ti årene han var generalsekretær i Nato, ble verden bare mer utrygg, ifølge Stoltenberg selv.
«Nye kriger, mer stormaktsrivalisering, mindre forutsigbarhet», skriver han.
«Det skjedde på min vakt.»
English (US) ·