Stoltenbergs selvpåførte smerte

Det er ikke noe å si på iver og pågangsmot, det skal han ha.

Jens Stoltenberg sørger for at det neste året blir et definerende, spennende oppgjør om skatt.

Høyre signaliserer i Aftenposten at de er kompromissvillige og ikke låst til å fjerne hele formueskatten.

Det er langt fra nok for finansministeren.

Stoltenberg vil at alle partiene på Stortinget skal sette seg ned og bli enige om et rettferdig, omfordelende og forutsigbart skattesystem som kan stå seg over tid, uavhengig av hvem som til en hver tid har regjeringsmakt.

Hva kan tenkes å gå galt? En hel del!

Et skattekompromiss er bare mulig hvis løsningen ligger til høyre for Ap og til venstre for Frp.

I en tid hvor Ap henter store deler av flertallet sitt til venstre for seg, og Frp er det største partiet i norsk politikk.

Det politiske landskapet påvirkes også av at Rødt og Frp til sammen er større enn Ap og Høyre. Det er fløyene som styrker seg og de tradisjonelt kompromissvillige maktpartiene som svekker seg.

Derfor blir det smertefullt.

Man kunne se for seg at det var litt fredstid nå, to og et halvt år før stortingsvalg. Man kunne også se for seg at partiene tenkte «aldri mer» om en formueskatte-valgkamp som i fjor. Fordi det ble for polarisert politisk og for uforutsigbart for næringslivet.

Uavhengig om næringslivet skal betale mer eller mindre skatt, om enkeltnæringer skal få nye skatter eller ikke.

Det verste for dem er usikkerheten av om alle kort deles ut på nytt om fire eller åtte år.

Derfor er skattekompromiss vanskelig. Det vil alltid være dilemmaer når man utformer et skattesystem.

Det er grøfter på begge sider av veien.

Utvalget navigerer og balanserer som best det kan.

Rapporten er «faglig flink», men politisk utfordrende.

Regjeringen må på sin side vise noe mer reell politisk forståelse for hvordan man skal klare å samle et bredt politisk flertall. Hvis det i det hele tatt går.

Kommisjonen viser frem hvordan staten kan ta inn mindre inntekter i formueskatt, balansert med en likere beregning og definering av hva som faktisk er formue enn i dag.

Det er fagøkonomisk lurt, men politisk krevende fordi venstresiden vil si at de aller rikeste kommer uforholdsmessig godt ut i rene kronebeløp, og at mer «vanlige folk» kan komme i formueposisjon med en vanlig primærbolig eller solgt fritidsbolig.

Jens Stoltenberg er mannen som personlig har vært med på varige gjennomslag for forvaltningen av oljeformuen, organiseringen av sykehusene og designen av pensjonssystemet.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Kommisjonen viser hvordan eiendomsskatten også bør endres for å hindre boligflipping og vri mer investering i retning av aksjer, næringsliv og arbeidsplasser.

Kommisjonen peker også på hvordan inntektsskatten kan senkes. Det vil lønnsmottakere komme godt ut av, men kommisjonen ser det i sammenheng med økte avgifter på forbruk.

Underholdning, trening og overnatting kan få høyere moms enn i dag, om ikke annet for å harmonisere momssystemet. I dag er det tre ulike momssatser, kommisjonen ønsker kun to.

Dessuten rydder man opp i noen ulogiske skjevheter. Det er moms på hotellovernatting, ikke Airbnb-opphold. Det er moms på SATS, ikke på golfbanen.

Kommisjonen balanserer altså det hele: Forholdet mellom formue og inntekt. Arbeid og kapital. Lønn og pensjon. Inntekt og forbruk. Skatt som rammer fattig og rik ulikt eller avgifter som rammer likt.

Hvis venstresiden ikke kan gå med på balansegangen, fordi høyresiden gis for store innrømmelser - og like mye motsatt - så strander dette forliket ganske kjapt.

Det handler ikke nødvendigvis om plusser og minuser i statsbudsjettet.

Det handler om hva som oppleves politisk mulig og appelerende rettferdig i ulike velgergrupper.

Hotellparadokset

I pedagogikkens spissformulerte tjeneste: Kommisjonen møter seg selv i hotelldøra.

For i motsetning til eks-politikerne i utvalget, må Ap og finansministeren spørre seg:

Kan det fremstilles rettferdig og forståelig at du må bidra mer enn i dag til fellesskapet hvis du skal overnatte på hotell, men du må bidra mindre enn i dag til fellesskapet hvis du eier en hel hotellkjede?

Lar det seg forklare og forsvare i praksis for politikere som skal gjenvelges?

Ærverdige og nyoppussede Hotell Britannia i Trondheim er eid av Reitangruppen.

Foto: Morten Antonsen / Adresseavisen

Det er her Aps budsjettpartnere steiler, mens mulige borgerlige kompromisskammerater mener det ikke går langt nok.

Skattekommisjonen foreslår å kutte formueskatten med opptil 25,2 milliarder kroner.

I dag betaler alle med formue på over 1,9 millioner kroner 1 prosent i formuesskatt. Formuer på over 21,5 millioner beskattes med formuesskatt på 1,1 prosent.

I forslaget som er lagt frem, foreslår skattekommisjonen å ha èn sats mellom 0,25 og 0,75 prosent.

I dag defineres dessuten verdien på ulike formuer ulikt. Det gis rabatter som gjør at en for eksempel en aksjeformue eller eiendomsformue ikke skattes av sin fulle markedsverdi.

Disse verdsettelsesrabattene mener kommisjonen det er best å fjerne, slik at man skatter av en reell verdi, men altså mindre enn i dag.

Dermed kan en enkelt skatteyter få mindre skattekutt enn endringen av statsen isolert tyder på. Settes satsen i det nederste delen av intervallet, vil det bety betydelige skattekutt.

Et betydelig slingringsmonn for stortinget og et tydelig signal til politikerne:

Formueskatten er for høy i dag.

For å sette 25 milliarder kroner i skatteinntekter i en sammenheng:

Det er mindre enn de 46 milliarder kronene Solberg-regjeringen kuttet på sine budsjetter.

Det er mindre enn de 50 milliarder kronene Høyre gikk til valg på å kutte denne perioden og som Frp ville kutte i løpet av 2026.

MDG kutter skatter, men øker avgifter i klimaets navn. Sp lar skatten være, men kutter avgifter.

Hvem tjener på omkamp?

Partienes syn på om skattene skal opp eller ned, og om det er viktigere med økte avgifter (for eksempel på det som forurenser) eller lavere avgifter (fordi det rammer de med dårligst økonomi mest) er som forventet.

Venstresiden ser på skattedebatten som en ulikhetsdebatt. Høyresiden mener det handler om næringsfientlighet.

Nå flytter kommisjonen skattedebatten nok et steg mot høyre.

Langt inn i Ap er dette kontroversielt, ikke bare på den øvrige venstresiden.

- Dette er ikke viktig forskjellspolitikk, men et kompromiss med høyresiden, sier AUF-leder Gaute Børstad Skjærvø til LO-nettstedet FriFagbevegelse.

Ap må også stille seg følgende spørsmål før et skattekompromiss over blokkgrensen i norsk politikk:

Kan Arbeiderpartiet signere på en løsning som statistisk sett øker forskjellene mellom fattig og rik i Norge?

På venstresiden legges det også merke til at kommisjonen ikke foreslår skatt på arv, eller å utrede en modell for dette.

Kommisjonen foreslår heller ikke kutt i matmomsen, som mange av Aps budsjettpartnere ville vært glade for.

Det kan bli dyrere å trene til sommerkroppen på treningssentre i fremtiden. Skattekommisjonen vil øke momssatsen fra 12 til 15 prosent.

Foto: Ismail Burak Akkan

SK2028

Formuer og forskjeller. Det er det vanskeligste å bli enige om på tvers av blokkene.

Et forlik trenger ikke bli så omfattende som Stoltenberg ønsket seg.

Det ligger litt seigpining og smerte foran ham det neste året. Ett element er altså at en tur på treningssenteret koste deg mer i fremtiden.

Sommerkroppen 2028 kan bli dyrere. Kommisjonen har ikke hatt folkehelsen som en del av sitt mandat.

Så kanskje det ligger der som et frempek til Stoltenberg og mulige forlikspartnere om at ambisjoner og overmot lett kan havarere underveis.

Og at det handler om å håndtere smerte på veien.