DEBATT: Vi er rett og slett i ferd med å forære norsk, fornybar kraft, og dermed norsk miljø og natur, til utenlandske investorer. Framtidige generasjoner vil fordømme det som nå foregår.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.
Drøye påstander? Her er en begrunnelse og oppklaring:
Vi trenger ikke alle disse datasentrene til egen dataprosessering, slik mange politikere og involverte hevder. Dette er en utrolig seiglivet myte, som egentlig er enkel å tilbakevise. Vi er 5 millioner i dette landet, av Europas 700 millioner. Datasenterbransjen sier selv at de driver med en eksportindustri, og staten har til og med gitt lånegarantier for eksport. Hvis vi en gang i fremtiden kommer til å bruke 10 prosent av vårt elektriske, alminnelige energiforbruk til dataprosessering (dette er meget høyt), så vil det tilsvare ca. 10 TWh.
Ment for eksport
Datasenteret i Skien skal bruke 8 TWh alene, og alle de andre som nå bygges og planlegges, vil bruke mange ganger hva vi selv trenger. Det er ingen tvil om at bygging av store datasentre er ment for eksport, og dermed stort sett totalt unyttige for vårt eget behov. Vi er innom mange datasenter hver dag når vi surfer på nett og sender meldinger, men det er ikke på langt nær så kraftkrevende som mange hevder.
Antall arbeidsplasser som skapes i forhold til forbrukt energi er meget lavt for et datasenter. Dette er jo ganske innlysende, men blir forsøkt bortforklart. 200 arbeidsplasser med et energibehov tilsvarende Stavanger bys forbruk sier sitt.
Da kraftkrevende industri ble etablert i Norge i forrige århundre, ble det parallelt bygget ut vannkraft som dekket forbruket. Norsk Hydro på Karmøy bygget f.eks. ut Røldal-Suldal Kraft som dekket aluminiumsproduksjonen.
80 drivhus på Tonstad?
I dag forventer datasenterbransjen at de får rimelig kraft, som Norge skal bygge ut og forære dem. De får gode, langsiktige kontrakter som gir de utenlandske eierne enorme fortjenester. Innen kort tid kommer vi i kraftunderskudd og må bygge ut bl.a. mye mer vind på land. Denne kraften eksporteres da i form av datatrafikk, og oss vanlige forbrukere sitter igjen med regningen i form av høyere strømpriser og økt nettleie.
Spillkraften representerer enorm sløsing, og vil overhodet ikke bli tatt vare på.
Myndighetene har ikke pålagt datasenterbransjen å ta i bruk overskuddsvarmen fra sentrene, fordi de er klar over at det vil de aldri klare. Et datasenter som bruker 2 TWh elektrisk energi, kunne ha brukt ca. 1 TWh (hele Sandnes sitt forbruk) til fornuftige formål, som kunne avlastet annet forbruk. Varmt vann inn i et fjernvarmesystem kunne erstattet gass eller elektrisk energi. Dette skjer ikke, fordi datasentrene er så enormt store, og ligger på steder det ikke er mulig å ta i bruk spillvarmen. Norges største drivhus, Kviamarka, er på 77 mål. Det måtte vært bygget over 80 slike drivhus for å ta unna 1 TWh, og de drivhusene måtte vært plassert nær datasenteret, f.eks. på Kverneland eller Tonstad. Seriøst?
Vi må tenke oss om!
Datasenterbygging er meget lukrativt, og derfor kommer de store selskapene hit for å tjene mye penger. Dette vil nå skje på bekostning av oss vanlige forbrukere, og ved nedbygging av norsk natur. I tillegg vil mange innbyggere bli berørt ved at disse sentrene gir støy, trafikkutfordringer og genererer enorme varmemengder som tilføres miljøet gjennom luft- eller vannkjøling. Det er på tide å stoppe opp og tenke seg om!
Ansvarlige politikere må nå kreve skikkelige konsekvensutredninger, bl.a. om hvor man skal produsere all denne energien, og hva det vil bety for oss vanlige forbrukere.
Publisert:
Publisert: 4. juli 2026 14:56

1 hour ago
2






English (US)