Støre droppet valgkampen og dro til Kyiv: Ett spørsmål overskygger alt

9 hours ago 2

Akkurat nå

KYIV, UKRAINA: Sist Støre besøkte Kyiv, fikk han salen til å le av Trump. Det er det ingen som våger lenger. Når Støre nå er tilbake i Ukraina, handler alt egentlig om én ting.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ankom mandag Ukrainas hovedstad Kyiv med tog. Der ble han tatt imot av stabssjef Andrij Jermak, utenriksminister Andrij Sybiha og ambassadør til Norge, Oleksiy Havrysh.

Kortversjonen

Støre besøker Kyiv mens krigen i Ukraina når et vendepunkt. Russiske angrep er intensivert, og ukrainerne presses tilbake ved fronten.
Utsiktene for en snarlig fredsprosess er usikre. Ukraina søker sikkerhetsgarantier, men USAs rolle synes begrenset.
Debatten om økonomisk og militær støtte til Ukraina fortsetter. Støre varsler norsk bidrag til forsvarsutstyr.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Mens statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar en pause fra valgkampen og besøker Kyiv i dag, er det dramatiske spillet om krigen i Ukraina ved et vendepunkt. Utfallet kan endre Europas fremtid, mener de fleste eksperter.

Møtet kom i stand på få dager. Tirsdag ringte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mens Støre var på tur opp Fløyen i Bergen før partilederdebatten.

– Jeg fant det riktig å takke ja til den invitasjonen, sa Støre på toget sent søndag kveld.

På veien til Kyiv fikk Norges statsminister merke at mye er blitt verre siden sist han var der.

De russiske missil- og droneangrepene er trappet kraftig opp. Sommermånedene har vært de blodigste siden starten av krigen, målt i antall drepte og skadede sivile. Ved fronten presses ukrainerne sakte, men sikkert tilbake.

Er Ukraina på vei mot fred, eller må det først bli verre?

Ukrainerne flest ser adskillig mørkere på situasjonen nå enn sist Støre besøkte Kyiv.

Ved ankomst Kyiv, ble Støre – på sin egen bursdag – møtt med «Hurra for deg» fra stasjonsanlegget:

En togtur på vei mot fred – eller mer krig?

Det nylige møtet mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin i Alaska skremte både ukrainere og europeere.

Mange pustet derfor lettet ut etter samtalene med Zelenskyj og europeiske statsledere i Det hvite hus, hvor Trump åpnet for å gi sikkerhetsgarantier for Ukraina. Neste steg var at Putin og Zelenskyj skulle møtes.

– Jeg tror ikke det ligger an til at det skjer uten videre, sa Støre på toget på vei inn i Ukraina.

Et spørsmål overskygger alt i dagens samtaler i Kyiv.

– Norge støtter opp om Trumps initiativ for en fredsprosess og arbeid med sikkerhetsgaranti. Det er avgjørende at presset mot Russland opprettholdes og økes, sa Støre i en pressemelding.

Håpet om en snarlig fred henger i en tynn tråd.

Hvordan går egentlig krigen?

Sist Støre besøkte Kyiv – 24. februar – deltok han på det som ble kalt et «historisk skjebnemøte» med europeiske ledere. Hensikten var å vise at Europa sto bak Ukraina. Den gang fikk Støre salen til å le av Trumps utspill om å gjøre Canada til en del av USA.

– Vi skal kjøpe Canada, så vi kan få dem tilbake, sa Støre spøkefullt.

Noen dager senere skjedde noe som gjør at ingen europeiske statsledere lenger våger å le av Trump. 28. februar kunne alle se de bildene fra krangelen i Det hvite hus, hvor Zelenskyj ble skjelt ut og ydmyket av Trump og visepresident J.D. Vance.

Siden Støre var i Ukraina for et halvt år siden, har russerne okkupert ytterligere 2300 kvadratkilometer av Ukraina.

Før han satte seg på toget til Kyiv, hadde Støre varslet at Norge bidrar med syv milliarder kroner til et nytt Patriot-system og luftvernradarer.

Hvilken sikkerhetsgaranti får Ukraina?

Det viktigste spørsmålet i dagens møte i Kyiv dreier seg om sikkerhetsgarantiene for Ukraina.

Bak dette ligger en lang rekke spørsmål som fortsatt er ubesvarte etter 3,5 år med full krig. Det gjelder alt fra økonomisk hjelp, industriavtaler og våpenleveranser, til spørsmål om fredsbevarende styrker på bakken, flyvåpenstøtte og andre tiltak for å overvåke en fredsavtale.

– Det aller viktigste vi gjør for en sikkerhetsgaranti, er hvordan vi styrker Ukrainas eget forsvar, sa Støre på toget til Kyiv.

Ukrainerne har blant annet foreslått en pakke om kjøp av våpen fra USA for 90 milliarder dollar, som europeerne skal betale.

Håpet om at Trump vil bidra mye, er svekket. Realiteten er at USA bare vil ha «en minimal rolle» i disse sikkerhetsgarantiene, ifølge flere lekkasjer.
Et møte mellom Putin og Zelenskyj denne uken er «helt usannsynlig», ifølge Finlands president. Flere uttalelser fra russisk side viser at Putin ikke vil.
Bare to prosent av innholdet i en fredsavtale er på plass. Det mener tyskerne. – Av en distanse på 10 kilometer, har vi kanskje gått de første 200 meterne. Ikke noe mer, sa Tysklands forbundskansler Friedrich Merz i helgen.

– Våre europeiske partnere må forstå at vi trenger en kilde for å finansiere dette. Vi er nødt til å finne alle pengene til det, sa Zelenskyj før Støre dro til Ukraina.

Ukrainske analytikere har et klart budskap:

– La oss være litt realistiske. Det er ingen grunn til å tro at vi får på plass sikkerhetsgarantier i nærmeste fremtid, skriver ukrainske analytikere i avisen Ukrainskaja Pravda.

– Hvilke garantier kan Europa gi Ukraina, når europeerne ikke vet om Trump er til å stole på, spør de.

På spørsmål om det er aktuelt for Norge å bidra med styrker i Ukraina, er Støre tilbakeholden.

– Hvis det handler om soldater, må hovedansvaret ligge på de store landene som har kapasiteter på det området, sa han mens toget rullet mot den ukrainske hovedstaden.