Før var Norge endestasjon for mesteparten av narkotikaen i norske havner. Nå er det stadig mer som skal videre, advarer statsministeren og justisministeren.
1 av 2
Publisert: 24.06.2025 06:11
– Nå forteller politiet at kokainhandel, transitt av kokain, pågår i ulike havner. Norske havner kan være transitt for kokain som skal helt til Australia. Det sier bare noe om hvor globalt dette fenomenet er, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB mandag.
Da hadde han og justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) nettopp vært i møte med en rekke polititopper om satsingen mot organisert kriminalitet i Norge. Fra før har politiet advart om at økningen i kokainbeslag over hele landet kan bety at Norge endrer seg i status.
– At vi finner så store kvanta av kokain, gir grunn til bekymring fordi det kan bety at vi endrer status fra å være et mottakerland til å bli et transittland for narkotika, sa leder Guro Skjerve i etterretningsseksjonen i Kripos tilbake i januar 2024.
Drap på bestilling
Dette gjør også at politiets arbeid i sin natur må bli mer internasjonalt, noe også justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) vektlegger.
– Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å kunne forhindre innførsel av narkotika og avdekke innførsel når det skjer. Det var et av forholdene som ble tatt opp i dette møtet. Det er utfordringer knyttet til narkotikainnførsel, og Norge skal ikke bli transittland for narkotika. Ap-regjeringens satsing på bekjempelse av kriminelle nettverk er også en satsing mot narkotikainnførsel, sier hun til NTB.
Gjengkriminalitet i Norden har de siste årene blitt stadig mer assosiert med såkalt «crime as a service» – kriminalitet på bestilling, på godt norsk, rekruttering av ungdommer for å begå til dels svært alvorlig kriminalitet mot penger – i mange tilfeller til og med drap.
– Dette er ofte veldig unge barn som egentlig ikke skjønner omfanget av hvor alvorlig det er. Dette er i grunnen kommet i løpet av det siste året. Det er et nordisk, egentlig europeisk fenomen som er knyttet til sosiale medier, særlig spesielle sosiale medier hvor den type bestillinger går, sier Støre.
Sommerjobb
Løftene om penger og beskyttelse er vanskelig for staten å møte, men Aas-Hansen har i sitt virke som advokat og dommer sett at noen kommuner har et ess i ermet.
– Der kommunen tilbyr sommerjobb til ungdommer, er det med på å både gi opplevelse av mestring og av å kunne tjene penger og kjøpe ting. Jeg har snakket med ungdommer blant annet i Drammen som har vist til hvor viktig et slikt tilbud fra kommunen har vært for dem. De kan komme hjem til familien og vise at de har tjent penger, og bidra litt inn i familieøkonomien, sier hun.
Justisministeren, som har en svært variert bakgrunn fra justissektoren, mener kriminalitetsdebatten må satse på «det vi vet virker».
– Det er lett at det blir utelukkende fokusert på strafferammer, straffenivå og kriminell lavalder. Slik politiet og påtalemyndigheten også bekrefter i dag, er det et strukturelt, faglig forankret, langsiktig arbeid, der man samarbeider ikke bare politidistrikt imellom, men også internasjonalt og inn mot andre samfunnsaktører.
Følg pengene
Hun peker på at man må involvere flere enn politi på et tidlig stadium: påtalemyndighet, skattemyndigheter, finansnæring og andre.
– Myndighetene jobber mer helhetlig og samarbeider på tvers. Det har allerede gitt resultater.
Fordi gjengkriminaliteten drives av penger, er det viktig å ta pengene tidlig, er resonnementet. Men det er ikke bare penger som lurer inn ungdommene.
– Det Sveriges justisminister (Gunnar Strömmer) har fortalt meg, er at barna gjør det for penger, men også fordi de vil ha en «gangsterkapital». Her må vi jobbe sammen, mange av oss. Politiet har et selvfølgelig ansvar; det er sentralt i deres samfunnsoppdrag. Men alle må bidra. Som foreldre må vi følge med på hva ungene våre gjør på nett, sier Aas-Hansen.