Støre: – Vi må legge press på Russland

En rekke statsministre er i Oslo for å delta på toppmøtet om europeisk sikkerhet – Joint Expeditionary Force (JEF). Der skal de diskutere om de kan være villige til å gå inn i på det ukrainske territoriet for å lage sikkerhetsforsikringer i tilfelle våpenhvile?

– Jeg tror dette blir diskutert. Behovet for støtte til Ukraina etter en våpenhvile og en siste fredsavtale for å sikre Ukrainas uavhengighet, suverenitet og demokrati. Dette blir diskutert blant europeiske partnere, at Europa kan bidra på en eller annen måte. Konseptet blir fortsatt diskutert.

– Vi må legge press på Russland for få til en våpenhvile, sier statsminister Jonas Gahr Støre i forkant av dagens møte. Statsministeren sier videre at landene her er enige om sterke sanksjoner mot Russland om de ikke går med på 30 dagers våpenhvile.

Det blir diskutert hvordan man kan støtte Ukraina i en våpenhvile.

Her ankommer lederne til møtet som holdes i Oslo Rådhus:

Nato-landene i Europa snakker nå sammen om hvordan de skal nå Donald Trumps uttalte mål om å bruke fem prosent av BNP på forsvar og sikkerhet.

Trump skal ha uttrykt at han ikke vil reise til Natos toppmøte i Haag i neste måned, hvis ikke europeerne leverer det presidenten ønsker på forsvar. Dette har flere europeiske medier, blant andre Financial Times, fått bekreftet.

Fem prosent er USAs krav. Det meldte utenriksminister Marco Rubio tydelig til sine Nato-kolleger i april.

Ifølge VGs opplysninger jobber Natos generalsekretær Mark Rutte med en plan om å dele opp dette målet: Forslaget går ut på å nå 3,5 prosent av BNP på forsvar, og ytterligere 1,5 prosent på øvrig samfunnssikkerhet.

Fakta om Joint Expeditionary Force (JEF)

* Joint Expeditionary Force (JEF) er et sikkerhetssamarbeid mellom ti nordeuropeiske land.

* Samarbeidet omfatter Storbritannia, Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Sverige og Norge.

* Forslaget om å etablere styrken ble lagt fram av det britiske forsvaret i 2012. Opprettet i 2014 og skal fungere som et supplement til bredere samarbeid innad i Nato.

* De baltiske landene, Norge, Danmark, Storbritannia og Nederland var de første medlemslandene. Sverige og Finland sluttet seg til i 2017, før Island ble med i 2021.

* Har gjennomført flere øvelser siden 2019.

(Kilde: NTB, Joint Expeditionary Force )

(NTB)

Dersom dette blir godtatt rundt bordet i Nato, har landene forpliktet seg til å bruke fem prosent - akkurat det tallet som Trump har krevd.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bekrefter overfor VG at diskusjonen er i gang internt i Nato.

– Alle land styrker nå eget forsvar og bruker mer. Vi kunne fortelle Trump om hvordan de fleste land nå passerer to prosent-målet. Og akkurat mens vi står her. bruker Norge over tre prosent av BNP på forsvar. For amerikanerne og Nato handler det om nivå, beløp, men også om hva slags kapabiliteter som vi investerer i.

– Vil Norge støtte et delt mål med 3,5 prosent på forsvar, og 1,5 prosent på annen sikkerhet?

– Jeg har ikke trukket noe skarp slutning på det. Nå får vi ta diskusjonen i NATO.
USA opererer jo med ganske ulike tall om hva de selv bidrar med. Noen mener at de bidrar i overkant av 3, mens Trump mener at tallet er mye høyere, sier Støre.

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Jeg tolker stemningen i Nato slik at man vil bli enige om dette målet, sier Karsten Friis til VG. Han er seniorforsker på NUPI og følger Nato tett.

– Det er realistisk at det blir Natos neste mål. Fordi ingen vil provosere Donald Trump, tror jeg man må akseptere en slik skisse. 3,5 prosent til forsvar er mulig å nå for Norge og de fleste land i Nord-Europa, men mer krevende for de som ikke engang har nått to proent, som Italia og Spania, sier Friis.

– Et kreativt grep for å nå Trumps fem prosent-krav?

– Det kan man godt si. USA er jo eller ikke på fem prosent, med mindre man regner inn veteran-støtte og andre ting som Nato hittil har holdt utenfor beregningen.

Anders Romarheim, sikkerhetsforsker og USA-ekspert ved Forsvarets Høyskole, sier at det er «ekstremt viktig» at Trump får eierskap til dette:

–⁠ Trump engasjerer ikke i NATO-alliansen på Natos premisser, men på sine egne premisser. Hvis Trump føler at europeerne sniker seg unna, ja da forvitrer interessen hans veldig fort. Da går han i andre retninger, og primært mot Asia, sier Romarheim.