Da regjeringen innførte gratis ferge i 2023, ble turistene plutselig mer interessert i Værøy og Røst sør i Lofoten. Eller kanskje ikke.
Mange kjører kun av fergen der, for så å vente på neste. Slik får de gratis ferge helt frem til Moskenes.
Da Arbeiderpartiet la frem sitt forslag til budsjett i forrige uke, foreslo de å rydde opp. De ville kutte gratis ferge og heller gå for halv pris.
Men i Stortinget tirsdag kveld var det full retrett.
Årsaken er flere blundere i valgkampen. Støre lovet gratis ferge i et intervju, en sleivete bemerkning mest sannsynlig.
På grunn av den, i tillegg til den mer alvorlige bløffen om sletting av studiegjeld i distriktene, tar Ap pengene inn igjen.
Senterpartiet krevde det for i det hele tatt kunne starte forhandlingene.
Støre innså til slutt at han ikke hadde noe valg.
Det alvorlige her er at velgerne ble lurt. Ap lurte også sine egne lokalpolitikere, som lovet gratis ferge og ikke visste bedre.
De førte valgkamp på løfter som partiledelsen i Oslo allerede hadde bestemt skulle fjernes.
At Ap ønsket å endre et steindyrt studiegjeldsletteprogram og gratis ferge, er likevel forståelig.
Det har haglet inn med klager om overfylte ferger, noe regjeringen selv peker på i begrunnelsen for kuttet. Vanlige folk står igjen på kaia uten å få plass.
I høysesongen vil nok folk lokalt heller betale en egenandel.
Gratis ferge er dumt på mange måter. Det fjerner lysten til samkjøring. Folk tar plutselig med seg tilhengere. Man tar turer man ellers ikke ville tatt.
I budsjettet er kuttet anslått å spare oss rundt 260 millioner kroner. Smutthullet til Værøy ville ha blitt fjernet.
Men særlig Senterpartiet ble et problem. De fikk vel fem prosent oppslutning i valget nylig, men oppfører seg som om de fikk tjue.
Bløffen til Støre og nestleder Vestre, ga oss et Senterparti på steroider.
Særlig klaget de på kuttene i ordningen med studiegjeld i distriktene.
Og det er lett å skjøne.
Ap frontet ordningen, for så å ville avvikle før den trådte i kraft. Det virket useriøst.
Mye tydet på at regjeringen grovt undervurderte reaksjonene.
Til forskjell fra fergesaken presenterte de dette som en gladnyhet: en ny ordning for sletting av lån.
I budsjettet er kuttet gjemt bort, omtalt som en teknisk spissing etter at flere kommuner var negative.
aJa, klart det, det er dyrt å reise langs kystenbNei, folk betaler for kollektiv i byene og cUsikker, hva annet kan jeg få for pengene?
Det virker rimelig å justere på denne ordningen ved neste mulighet.
At folk med høyere utdanning skal få slettet deler av studielånet sitt i over halvparten av landets kommuner, koster nær 800 millioner kroner.
Ordningen betyr støtte også i kommuner med befolkningsvekst. Sånt kan gå ut over nabokommuner som sliter mer.
For Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er nok dette personlig.
Han sto i Jens Stoltenbergs sko og la frem budsjettet høsten 2024. Han reklamerte for at nå skulle denne ordningen komme.
Snedig nok lovet heller ikke han penger der og da. Han sa dette skulle innføres i 2026.
Dermed ville også han ha brutt løftet sitt.
For langt unna, ute i «sentralitet 5», var folk lovet 25 000 kronene i kutt i studielånet hvert år fremover.
Så, svosj, tok Ap det vekk uten at partiet selv virket å ha fått det med seg.
Lokale ordførere på alle kanter har rast.
Penger er nå en ting, og det er ille nok. Men det mest alvorlige er at tilliten skades.
Vi vil jo stole på folk.
Etter å ha strittet imot i nesten en uke, gikk dette også opp for Ap sentralt.
De måtte rygge. Tabbene de gjorde, er det som sikrer gratisgoder i distriktene også kommende år.
Det må være en lettelse å få en slutt på bråket.
Det ble rett nok ganske dyrt. Prisen på tabben er over én milliard kroner.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.