Strenge-Kari vs. kriminelle dredungar

KOMMENTAR: Jo, det er nok – dessverre – nødvendig å fjerne noe løvetann for å la de tusen blomster blomstre i skolegården.

Kari Nessa Nordtun på besøk på Kannik ungdomsskole. Snart kan rektor Finn Lea få muligheten til å bortvise de vanskeligste elevene i åtte uker. Foto: Kristian Jacobsen

Fra irrgangene på rådhuset i Stavanger blir det fortalt historier om Kari Nessa Nordtun, fra den gangen hun var ordfører. Smilet satt løst, latteren likeså. Samtidig visste alle at Ordfører-Kari var utstyrt med en neve som skulle falle nokså tungt i bordflaten. Strenge-Kari er ikke en Oslo-oppfinnelse, men en politiker som ble født ved Breiavatnet.

Nå er neven knyttet, denne gangen for å gjøre noe med kriminelle dredungar, banditter på 150 centimeter, urokråkeunger og de ungene som ødelegger for hele klassen.

Nå skal de bort – ut! – de verste av dem.

– Hvis man har elever som har begått kriminalitet, gjerne vold eller trusler mot medelever, og det oppleves utrygt for resten av klassen, så skal man kunne ta ut denne eleven i inntil fire uker for et alternativt undervisningsopplegg, sier kunnskapsminister Nordtun.

Elever som forstyrrer så mye at det går alvorlig utover opplæringen, skal kunne sendes på håve og rauå ut av skolen.

Nikk hvis du er enig!

Selvfølgelig nikker vi. Sko bare mangla!

Hæ, e det ikkje sånn allerede?

Nei, nei, gutt

Nei, denne problemstillingen har ridd den norske skolen veldig lenge. Hva gjør vi med bøllefrøene? Man kommer ikke veldig langt ned i et vinglass i selskapslivet før historiene om i klassen til sønnen min ... eller min datter har en i klassen ... kommer. Hvis du er som meg, og har en vennekrets som stort sett består av adjunkter som krangler om verdien av «opprykk», kommer historiene enda tettere. Vi sliter med ... vi har to elever som ødelegger hele ... någen må gjørr någe ...

Kari Nessa Nordtun setter fingeren på et ekte problem. Hun er på ingen måte alene, og heller ikke først, men hun er tross alt ansvarlig kunnskapsminister og kan gjøre noe med dette.

I dag kan skolene velge mellom å bortvise eleven i inntil tre dager på grunnskolen, eller de kan gå inn for tvungent skolebytte. I høringsforslaget vil regjeringen gi skolene mulighet til å bortvise elever i ytterligere fire uker i én omgang. I praksis kan en elev bli tatt ut av klassen i inntil åtte uker.

Mange i skolen, mange foreldre og elever har etterlyst nettopp dette. Å flytte problemet, ikke justere alle andre etter problemet. Nå får de trolig muligheten, men løser du ett problem, skaffer du deg gjerne et nytt.

Nordtuns harde linje mot de harde er ingen quick fix.

Les Misérables

Samtidig som mange lærerskuldre og foreldreskuldre senkes, tror jeg enkelte rektorer kjenner stresset i en allerede stiv rektornakke. Hvor skal de finne de ekstra ressursene som trengs for å lage en-til-en-opplegg for de utviste? Det har de nemlig krav på. Sånne opplegg koster penger og folk.

Rektorer klager alltid over at de har for mye folk og at pengene hoper seg opp. Den typen tiltak som Nordtun nå lanserer kommer alltid med ressursene som trengs.

Nu vel.

– Dette er et grep som skal brukes i ekstreme tilfeller, sier kunnskapsministeren, og åpner for en mildt sagt interessant diskusjon om hva som er «ekstremt».

En annen ting er de utviste. Noen av disse barna trenger kanskje klasserommet mer enn noen andre. Løvetann er også en blomst. Unger som banker andre unger, unger som truer og utagerer og slåss har det neppe veldig godt. De kan slite i heimen, de kan slite med psyken eller med rus. Fellesskolen skal ta vare på disse også, og en elev som er på utsiden av fellesskapet blir ikke mindre på utsiden av fellesskapet av å bli satt på utsiden av fellesskapet.

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.

Alle.

Sterkere lut må til

Strenge-Kari har likevel rett i at dette må gjøres. Vi har et problem her som må løses. Ingen lærer godt i et klasserom der unger må se seg over skulderen. Ingen blomster blomstrer i friminutter hvis målet er å overleve til det ringer inn uten å få juling. Når anekdotene om utrygge elever blir mange nok, er det tid for å ta grep.

Det er snakk om «ytterst få elever», ifølge Strenge-Kari. Verstingene. De som gjør hverdagen umulig for både medelever og lærere. De fleste ungene, om de er aldri så fresende og bråkete, vil fremdeles sitte i klasserommet og lage sjau når de andre lærer om byer i Belgia. Men blir det gale nok, må de ut, av hensyn til de andre. Forslaget dekker alle trinn, og særlig når vi kommer til videregående kan problemene bli alvorlige.

Vi har sett stadig flere eksempler på at vold, rus og kriminalitet som utføres av 15-16-17-åringer ikke er noen spøk. Det er ikke rampestreker, men alvorlig volds- og narkotikakriminalitet. Sånne ting fikser ikke adjunkten, om hen har aldri så mye opprykk. Andre elever skal heller ikke måtte gå på skolen og være livredde.

Streng og mild hånd

Skoledrift, som er en av mine utallige spesialiteter, er en hårfin balanse mellom strenge rammer og omsorg. Den hårde hånden og den milde hånden. Nå har pendelen svingt mot en litt tøffere linje. Disiplin, autoritet og grenser er på moten. Lærere og opprykkede adjunkter kan nå gripe fysisk inn overfor elever ved vold, skadeverk, psykiske krenkelser eller forstyrrelser av opplæringen. Vanskelig, men trolig også nødvendig.

Å fjerne de aller, aller vanskeligste elevene er helt nødvendig, av hensyn til de andre elevene. Grepet til Strenge-Kari ser lovende ut. Noko må gjerast for at blomstene skal få blomstre. Så skal vi bare ha i bakhodet, når det skal renskes opp i bedene, at også løvetann er en blomst.