Strømgribber forkledd som grønn teknologi

Men bak de store ordene skjuler det seg en energislukende, plasskrevende og lite bærekraftig industri som truer både kraftbalansen og miljøet.

«Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, og datasentre spiller en viktig rolle for å oppnå dette. Regjeringen legger nå fram en ny datasenterstrategi som skal sørge for at vi får en bærekraftig, sikker og samfunnsnyttig datasenternæring,» sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Virkeligheten er en annen. Datasentrene er ikke bærekraftige – de er strømgribber forkledd som grønn teknologi. De sluker energi som små byer, legger press på strømnettet og bidrar til høyere priser for folk og industri. Overskuddsvarmen krever energiintensive kjølesystemer, og varmt kjølevann dumpes i fjorder og elver. Det kan skade det biologiske mangfoldet og øke risikoen for algevekst. Eller at overskuddsvarmen går rett ut og opp i luften. Sløsing med elektrisk kraft de lux.

Når strømmen svikter, startes dieselaggregater som slipper ut CO2 og helsefarlige stoffer. Og de lokale gevinstene? Nærmest null. Et datasenter sysselsetter ofte bare noen få personer – resten av verdiene forsvinner ut av landet.

Likevel selges det inn som del av det grønne skiftet. Men hva er grønt med enorme kraftforbruk, dieselaggregater og minimal verdiskaping?

Regjeringens digitale drøm kan ende som et energimareritt. Datasentre er ikke fremtidens grønne løsning – de er en trussel mot Norges egen kraftberedskap.

Åpen