Arten har kvelt liv og fortrengt andre arter. Havnespy er uønsket i Norge, og første forekomst ble funnet i Stavanger våren 2020.
Etter at arten ble oppdaget i Stavanger for fem år siden, har den spredd seg til Egersund, Haugesund, Bergen og Florø.
Havnespy ble oppdaget for første gang i Stavanger i 2020. Siden har den fremmede arten dukket opp langs vestkysten.
Foto: Thorbjorn RusnesForskere og myndigheter håpet at brent kalk skulle gjøre kort prosess på havnespyet. Laboratorieforsøk ga en dødelighet på 98 prosent.
Men forsøkene i Haugesund ga ikke ønsket resultat.
– Kalken hadde tydelig effekt, men klarte ikke å drepe koloniene helt, sier forsker Vivian Husa i Havforskningsinstituttet.
– Er du overrasket over resultatet?
– Nei, da jeg så hvor mye havnespy det var i Haugesund, tenkte jeg at dette er håpløst, sier hun.
Forsker Vivian Husa i Havforskningsinstituttet.
Foto: Gisle JørgensenHusa tror havnespy-våpenet kunne tatt knekken på problemet hvis de brukte enda mer.
– Men hvis vi hadde pøst på med veldig mye kalk i et større område som Haugesund og Stavanger, ville vi drept veldig mye annet liv.
Direktør i Miljødirektoratet, Hilde Singsaas, er enig:
– Dosene med kalk som trengs for å klare det, blir så sterke at det kan skade andre arter.
Vivian Husa beskriver havnespy som en litt seig og ru silikonpannekake.
Foto: Gisle JørgensenMiljødirektoratet: – Vi er redde for Oslofjorden
På Koster i Sverige, som ligger rett ved utløpet av Oslofjorden, er det også oppdaget havnespy.
– Vi er redd for Oslofjorden, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Egil Postmyr.
Seniorrådgiver Egil Postmyr i Miljødirektoratet.
Foto: Miljødirektoratet– Vi har heldigvis ikke fått det videre. Hvis det skal dukke opp, kan vi vurdere å prøve å holde det i sjakk med brent kalk.
Havnespy legger seg som et teppe på havbunnen og kveler andre arter.
Foto: Havforskningsinstituttet / HavforskningsinstituttetBåter med blindpassasjer
Mellom land, fra havn til havn, reiser skip med varer. Og havnespy, også kalt «japansk sjøpung», har trolig spredd seg fra Japan som en blindpassasjer som følge av internasjonal skipstrafikk. Men også småbåter kan frakte med seg den uønskede arten.
Hvis man oppdager havnespy på kjetting eller tau, bør man vaske båten sin før man kjører videre for å ikke risikere at man tar med seg havnespy videre, forteller Vivian Husa, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Foto: Åse Karin Hansen / NRKMiljødirektoratet har tre råd til hvordan småbåteiere kan bidra:
- Sjekk båt og utstyr: Inspiser om disse har havnespy på seg.
- Begrodd av havnespy? Ikke flytt båt, utstyr eller redskaper mellom ulike havner og områder.
- Løft båt eller utstyr opp av sjøen – fjern havnespyet (se faktaboks).
– For å unngå at havnespy gjør stor skade på naturen vår, er det viktig å hindre at den sprer seg videre, sier direktoratets direktør Singsaas.
Vil innføre vaskekrav
En av løsningene som pekes på for å hindre at havnespy sprer seg, er vask av skroget.
Sjøfartsdirektoratet har foreslått nye regler for vask av skipsskrog ved ankomst til Norge (ekstern lenke), med krav om at skroget skal vaskes senest 24 timer etter at skipet har kommet til norske farvann. Forslaget er ute på høring.
Miljødirektoratet støtter høringsforslaget til Sjøfartsdirektoratet.
– Håpet videre er å begrense at skrog med begroing i norske havner. Vi må få slutt på spredning av fremmede arter, ikke bare mellom landene, men også innad i landet. For vi har jo tross alt bare havnespy i deler av Norge nå, sier Postmyr i Miljødirektoratet.
Publisert 12.07.2025, kl. 11.38