Sulter mens våpenhvilesamtalene fortsetter: – Mitt hjerte er knust

7 hours ago 3

Ditt fødested kan avgjøre skjebnen din.

Mahmoud Harara (35) ble født i Gaza. Han har overlevd fire kriger, men ingenting kan sammenlignes med den han står i nå.

– Mine barn gråter gjennom hele natten fordi de er så sultne. Mitt hjerte er knust, skriver han på melding til VG.

Det er gått ti år siden vi møttes for første gang. Huset til familien var da blitt bombet under krigen i 2014, og familien brukte tepper for å dekke til veggene.

Etter krigen i 2014 brukte familien sparepengene på å bygge opp en dagligvarebutikk i første etasje av murbygget deres i Nord-Gaza.

Fra butikken solgte Mahmoud ris, kjeks og godteri til nabolagets innbyggere. Mat som nå er så godt som umulig å oppdrive.

Livet før krigen var vanskelig, men godt for ham.

Han stiftet familie og fikk to barn, og giftet seg med kona Abeer.

Så kom krigen, som nå har rast i 642 dager.

Hjemmet deres er blitt knust, det samme er butikken – livsverket som var inntektskilden til familien.

Nå har han og familien flyktet til en teltleir der de søker ly for de israelske bombene som til nå har krevd over 57.000 palestinske liv. På andre siden av grensen, i Israel, ble 1200 i angrepet 7. oktober.

For Mahmoud er det en daglig kamp for å holde familien i live.

– I går brukte jeg tre timer på å lete etter vann. Jeg fant ingenting, så jeg må prøve igjen i dag, skriver han.

Mahmoud deler bilder fra teltet og nabolaget. Ett viser barna hans i matkø. Et annet viser en tallerken med brød laget av knuste linser. Nesten uspiselig, melder han.

– Hvis du visste hvor mye vi lider hver time, ville hjertet ditt stoppet, skriver han.

Mel er blitt 3000 ganger dyrere

Hvetemel til brød er blitt 3000 ganger dyrere enn før krigen. Et kilo koster nå 270 kroner, kommer det frem i en ny rapport fra FN-organisasjonen Verdens matvareprogram.

I samme rapport konkluderer de med at hver tredje person i Gaza kan gå dagevis uten å få i seg mat.

Det er store mengder med nødhjelp tilgjengelig, men det slipper ikke inn. Israel har tidligere i vår hatt en blokade av nødhjelp inn til enklaven. Nå deler Israel ut noe nødhjelp, men det er på stasjoner hvor hundrevis av palestinere er blitt skutt og drept.

– Ofte gir jeg den lille biten brød jeg har til barna. At jeg sulter er bedre enn at de gjør det, sier Mahmoud.

Før krigen veide han 91 kilo. Nå veier han 64 kilo, sier han.

Iblant kommer naboene til unnsetning.

– De hører at barna mine gråter, og da gir de oss litt mat.

FN-eksperter mener at 470.000 mennesker nå står i fare for å sulte i hjel innen september om ingenting gjøres.

– Jeg er blitt alvorlig underernært, sulten er virkelig grusom.

Kroppen hans tæres.

– Jeg mister hele tiden balansen, synet mitt er blitt dårlig. Også blir jeg deprimert av å se at mine barn også lider, sier han.

Den israelske forsvarsministeren har nylig presentert en plan om å samle palestinere i en «humanitær by» i Rafah, sør på Gazastripen.

Palestinere som skal inn dit må gjennom en sikkerhetssjekk, og når de først er der inne, får de ikke lov til å forlate, melder israelske medier.

Amnesty kaller planen, hvis den realiseres, en klar krigsforbrytelse.

«Dette illustrerer nok en gang umoralen i Israels holdning til en befolkning de fortsetter å bombe, sulte, fordrive og umenneskeliggjøre».

Men for familiefaren Mahmoud, er han villig til å gjøre hva som helst for å få fred fra de israelske bombene – om det så er å måtte søke tilflukt i en slik leir.

– Det eneste jeg tenker på er å overleve, å finne et trygt sted for min familie, skriver han.

Denne uken har Israels president, Benjamin Netanyahu vært i USA der har han møtt president Donald Trump. De skal ha diskutert en våpenhvile.

Netanyahu sin reise til USA kommer på tross av at den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag har etterlyst Israels statsminister for anklager om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza. USA har imidlertid ikke sluttet seg til ICC og er dermed heller ikke pålagt å pågripe ham.

Det å få på plass en våpenhvile er også det eneste Mahmoud tenker på.

– Vi så slitne. Så utmattet. Så sultne. Det eneste ønsket er at denne krigen skal ta slutt, skriver han og følger opp:

– Hvis du kjenner noen som helst som kan hjelpe oss, gi beskjed.

Read Entire Article