Syk av statusjag – slik ble Bettina frisk

Bettina (34) jobber som sykepleier i turnus ved sykehuset i Vestfold. Etter at hun fikk barn, opplevde hun at hun ikke hadde energi til å gi pasientene omsorg.

– Det mest krevende med jobben er å ha nok krefter til å vise empati for pasientene. Det krever mye følelsesmessig, for det handler om liv. Feil kan få fatale konsekvenser, forklarer hun.

Ikke rom for feil

Etter foreldrepermisjonen skulle hun begynne i en ny jobb i en annen avdeling på sykehuset. 

– Jeg hadde hatt en tung permisjonstid og følte at jeg startet i minus. Jeg var ikke meg selv lenger, hadde lite krefter, var sliten, nedstemt, og rådvill.

Hun er langt fra alene om å være sliten. 

Antall sykefraværsdager med diagnosen fatigue (A 04 slapphet/tretthet) økte med 14 prosent fra 2022 til 2023, og er doblet siden 2018, ifølge Nav.

Sykefravær med slapphet/tretthet utgjorde 4,3 prosent av det totale sykefraværet i 1. kvartal 2025. Det tilsvarer 376.311 tapte dagsverk.

Mest tretthet i 30-årene

Sykefraværet økte mest for personer under 40 år. For kvinner var sykefraværet høyest for Bettinas aldersgruppe, de mellom 30 og 34 år, og Nav beskriver en stor økning i psykiske lidelser for kvinner i denne alderen.

– Hvem er det som ikke står i den samme skvisen i småbarnsfasen? De skal klare å jobbe like mye, sikter høyere karrieremessig, og sosiale medier skaper et press fordi du sammenligner deg mer med andre, beskriver Bettina.

Jag etter status

– Samfunnet hyller de som klarer alt, får flere barn, har jobb som krever mye. Det er et statusjag, vi ønsker alt på en gang.

Småbarnsmoren gikk til legen, men blodprøvene viste at alt var i orden medisinsk.

PROBLEMLISTE: Bettina og fastlegen fant hva det var viktigst å gjøre noe mer. Foto: Privat

Helsedirektoratet sier at førstevalget ved fatigue-diagnosen er gradert sykmelding, men at alle må vurderes individuelt og at hjemmekontor og pauser kan være alternative tiltak. 

– Jeg ønsket ikke en langtidssykmelding, men fikk en uke for å tenke klart mens jeg la en plan. I neste legetime skulle jeg prøve å finne konkrete tiltak og handlinger jeg kunne gjøre for å bedre problemene.

Fastlege Cathrine Abrahamsen hadde utviklet et samtaleverktøy hvor pasienter som Bettina fikk spørsmål som: 

– «Hvilke ressurser har du rundt deg? Hvordan kan vi lage en plan for legging? En plan for å være mer ute? Bevege kroppen? Få mer hvile?» 

Fastlegen ga Bettina helt konkrete oppgaver som hun skulle gjennomgjøre før hun kom tilbake. 

Jobben var ikke problemet

– Det handler om balansegangen mellom jobb og privatliv. Unge kvinner må sette grenser og prioritere seg selv om man har mann og barn, sier Bettina.

Etter fire måneder merket småbarnsmoren stor forbedring.

– Det var ikke endringer som skjedde naturlig, men endringer vi gjorde. Jeg måtte få konkrete oppgaver for å ta det på alvor, for kroppen strittet imot. «Gå tur eller tren mens far legger barnet. Spis mer og bedre mat når du er sulten. Gjør lystbetonte aktiviteter med barnet». 

– Er ikke dette råd vi egentlig har hørt før?

– Jo, men mangel på krefter gjør at man ikke ser klart fordi man er så sliten. Du trenger noen som kan plukke deg opp og sortere for å skape mer pusterom, sier 34-åringen.

Tilbake for fullt

Før den kognitive atferdsbehandlingen hos fastlegen hadde Bettina 80 prosent jobb. Nå jobber hun fulltid.

– Jeg hadde ikke trodd at jeg kunne få sånn innmari god hjelp. Jeg har kommet styrket ut av det, funnet meg selv og har mer krefter, sier Bettina.

TILBAKE: Etter behandlingen er Bettina ikke bare tilbake i jobb, hun har også økt fra 80 til 100 prosent stilling. Foto: Privat

Mer enn en firedel av fastlegene har fått opplæring i samtaleverktøyet som forsker Cathrine Abrahamsen har utviklet (mer om ICIT senere i saken). 

Kraftig reduksjon i sykefravær

En av dem er fastlege Martine Høye. Etter å ha lært metoden for ni måneder siden, falt sykefraværet for hennes pasienter kraftig til langt under landsgjennomsnittet.

MARKANT NEDGANG; Lengden på sykefraværet falt kraftig etter at fastlegen tok i bruk ICIT. Foto: Martine Høye

– Siden jeg var på kurs i høst, har lengden på sykefravær hos mine pasienter gått ned 25 prosent, viser Høye. 

Hun har behandlet i underkant av 50 pasienter etter ICIT-metoden og ser at det ofte er totalpakken som gjør folk slitne.

– Med mye belastning hjemme og på jobb er det første mange tenker at de må ha pause og ikke klarer å jobbe, men hvis man leter litt, er det ofte andre ting som gir utmattelse. 

FORNØYD: Martine Høye tenker nytt om behandling for å unngå sykefravær. Foto: Privat

Etter to-tre konsultasjoner blir sykefraværet kortere, forteller hun.

– Jeg er veldig fornøyd. Jeg bruker problemliste som metode for pasienter fra unge på videregående skole, til eldre helt opp til 90 år. 

Men det tar lengre tid å snakke om tiltak med pasienten, enn å skrive ut sykmelding.

– Det er tiden som begrenser oss, sier Høye.

Tidkrevende

Selv om leger får økonomisk kompensasjon (tidstakst) når pasienten blir sittende lenger, kan det bli forsinkelser.

– Vi trenger gjerne en halvtime når vi skal introdusere og forklare før de kan jobbe med listen til neste time. 

Selv om tiden begrenser hvor mange hun kan behandle med samtaleverktøyet, har hun uansett nytte av erfaringen.

– Sykmelding kan ha uheldige konsekvenser, og det er mange som ikke skal hvile seg frisk, avslutter Høye. 

Fastlege Cathrine Abrahamsen spør om slapphet har blitt den nye folkesykdommen etter at sykefravær med diagnosen slapphet/tretthet ble nesten doblet på fem år. 

Hun utviklet et samtaleverktøy Individual Challenge Inventory Tool (ICIT) med jobbfokusert behandling for fastleger, som blant annet kan hjelpe stadig flere unge, og særlig kvinner, som er utmatte og ser sykmelding som eneste løsning.

– Hva er det å være sliten? Er du fysisk sliten? Er det manglende mestring eller frustrasjon? Eller er slitenheten at du er lei deg? Er du fysisk sliten, trenger du hvile. Ved manglende problemsortering … Er du trist, trenger du trøst og støtte, forklarer Abrahamsen.

Finner forklaringer

I sin doktorgrad undersøkte hun effekten av samtaleverktøyet.

Forskeren sier ICIT er det eneste tiltaket hos fastlegen som er vist å få ned sykefravær hos pasienter med langvarige fysiske symptomer.

Forklaringsmodellen for slike symptomer er en del av samtaleverktøyet ICIT og gir pasienter en forklaring på helseplager som ikke avdekkes med blodprøver, røntgen eller andre undersøkelser, sier hun.

NY METODE: Cathrine Abrahamsens samtaleverktøy hjelper pasienter tilbake i jobb. Foto: Peder Gjersø

– Kan det være at flere sliter med å mestre krav og forventninger, fra seg selv og samfunnet, spør hun.

Forskeren svarer selv at for pasienter som føler seg sett og forstått er det lettere å legge planer for hva som kan gjøres for å bli bedre.

– Hjelp pasienten til å identifisere og sortere problemene, og prioritere det viktigste så ikke sykmelding i verste fall ender i uføretrygd og utenforskap.

Hun foreslår:

1. Noter problemer punktvis

2. Hva kan du gjøre noe med? Hva kan du ikke gjøre noe med nå?

3. Velg et problem du tror er løsbart. Hvordan tror du det kan løses? Hva har fungert i lignende situasjoner før? Er det noen som kan hjelpe deg med dette? Hva ville du anbefalt andre å gjøre i en liknende situasjon?

Feil behandling

Hennes forskning er hovedsakelig på kvinner rundt 46 år der 80 prosent slet med utmattelse og 75 prosent med smerter, en gruppe som står for to tredeler av langtidsfraværet.

– Kaos, krav og forventninger kan resultere i utmattelse, men pasient og lege kan sammen kan lage en god plan for problemer som kan gjøres noe med (for eksempel prioritere hvile, søvn og pauser som gir pasienten mestring og arbeidsevne).

Hun fant at ICIT (kognitiv atferdsbehandling med blant annet sykmeldingsverktøyet problemliste) reduserte sykefravær med 27 prosent (mot 4 prosent i kontrollgruppen). 

– Det er sjelden bare jobben som egentlig er problemet. Sykmelding kan være feil behandling når jobben ikke er hovedproblemet, men er jobben hovedproblemet, kan behandling fokusere på endring på arbeidsplassen eller jobbskifte. 

Tett oppfølging

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har truffet Cathrine Abrahamsen, fått lære om metoden, og sier det er mange som må gjøre sin del av jobben for å få fraværet ned.

– Cathrine Abrahamsens arbeid er veldig interessant. Sykefraværet må ned, og det er mye å hente på å følge opp sykmeldte tett og tidlig. Vi har ikke råd til å overse tiltak som virker og som bidrar til lavere sykefravær. Jeg er positiv til alle forslag som kan bidra til at flere er på jobb og ikke blir gående passive hjemme med en sykmelding. 

SAMARBEID: Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna vil styrke fastlegenes rolle. Foto: Lage Ask / TV 2

Brenna sier hun tar med seg erfaringene fra Abrahamsens prosjekt når partene gjennom IA-avtalen vil etablere et samarbeidsprosjekt med Legeforeningen om «Bærekraftig sykemelding», som skal styrke fastlegenes rolle i sykefraværsarbeidet og øke folks helsekompetanse. 

– Vi må gjøre mer for at fastlegene skal ha rette verktøy for å holde folk både friske og i jobb, sier Brenna.

Bettina jobber nå  100 prosent og prøver å bruke mye mindre tid på Instagram der det florerer av flotte bilder. 

– Det er lettere å sammenligne seg med andre når du får andres polerte liv i sosiale medier, avslutter småbarnsmoren.