– Sykefraværet har økt i Norge, men det skyldes ikke dårlige holdninger

DEBATT: Sykefraværet har økt i Norge, men det skyldes ikke dårlige holdninger

Etter 562 dager med restriksjoner pga. koronapandemien, ble det folkefest i Stavanger sentrum da tiltakene ble opphevet 25/9-21 klokken 16.00. Men mange er fremdeles syke. Foto: Anders Minge

Sykefraværet har vært et hett tema denne våren og sommeren, og i en artikkel i SA 14.07 gir lege Kåre Reiten uttrykk for at økt sykefravær blant unge knytter seg til holdningsendringer og lav arbeidsmoral. Mimir Kristjansson er ikke enig, og i et debattinnlegg 24.07 viser han til at sykefraværet faktisk ikke er høyere i dag enn for 20 år siden.

Det er for så vidt riktig, men her omgår både Mimir Kristjansson, journalistene i Aftenbladet og Kåre Reiten kjernen i problemet; det er et faktum at sykefraværet har økt de siste årene, men det skyldes i liten grad holdningsendringer.

Long covid

Sykefraværet i Norge viste en nedadgående trend i årene etter årtusenskiftet. Men da pandemien traff oss i 2020, fikk vi en ny økning. I hele verden ble det rapportert om kognitive problemer, svimmelhet, trykk i brystet, mage-tarm problemer og utmattelse som varte i uker, måneder og år etter infeksjonen.

Hvor stor effekt long covid har hatt på sykefraværet, kan vi ikke si sikkert. Det finnes nemlig ingen egen eller egnet diagnosekode for senvirkninger etter virussykdom i fastlegenes kodeverk.

Men nylig utga FHI en nordisk forskningsartikkel som gir oss et grovt estimat over hvor mange det kan dreie seg om. I rapporten kommer det fram at opp imot 2 % av de som hadde covid-19 i perioden 2020-2021, utviklet senplager som medførte sykemelding ut over 6 måneder. Noen av disse er heldigvis blitt friske igjen, men mange er ennå syke, og ettersom covid-19 viruset lever blant oss i beste velgående, og risikoen for senplager øker etter antall infeksjoner, vil neppe sykefraværet som følge av long covid gå ned av seg selv med det første.

At 2 % kan ha fått long covid, høres ikke så dramatisk ut, men det utgjør faktisk rundt 35.000 arbeidstakere35.000 arbeidstakereAv 2,9 millioner sysselsatte i 2019 hadde minst 60% hatt Covid 19 ved utgangen av 2021 ifølge FHI. 2% utgjør nesten 35.000. i Norge. Antall tapte årsverk på grunn av økt sykefravær var rundt 32.000 årsverk fra 2019 til 202432.000 årsverk fra 2019 til 2024Antall tapte årsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefravær steg fra 121.000 i 2019 til 153.000 i 2024. Antall årsverk er beregnet til antall dagsverk/260 dager..

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) bør slutte å spekulere på årsakene til det høye sykefraværet de siste årene og heller ta seg en prat med helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Vi i Norsk Covidforening har allerede vært i møte med ham, og vi håper at han vil sette seg grundig inn i den biomedisinske forskningen på sykdommen, samt lytte til pasientenes erfaringer.

Sitter ikke i viljen

Sykefraværet i Norge har gått opp de siste årene, og det kan i betydelig grad skyldes Long covid. Det er en sykdom som ikke sitter i viljen, og holdningsendringer i befolkningen generelt vil ha liten effekt på sykefraværsstatistikken. Det som imidlertid vil ha effekt, i hvert fall på sikt, er å forske på sykdommen og prøve ut medisiner rettet mot sykdomsmekanismene. I mellomtiden kan god støtte, symptomrettet behandling, rehabilitering innenfor pasientenes tålegrense og tilrettelegging for arbeidsdeltagelse være gode tiltak. Det er kanskje tiltak som koster mer enn holdningskampanjer, men i motsetning til moralprekener vil de i det minste ha en effekt.