Sykkelkultur eller ukultur?

Sykkelen har for lengst blitt et symbol på miljø, bærekraft, helse og frihet. Den glir lydløst gjennom bygatene, forbi bilkøer og travle fotgjengere, og gir oss en følelse av kontroll i en ellers hektisk hverdag, men med sykkelens (og elsykkelens) økende popularitet har det også oppstått en debatt:

Er vi i ferd med å utvikle en sykkelkultur – eller en sykkel-ukultur?

Selv sykler jeg så ofte jeg kan, både til jobb og til trening, men registrerer at flere er på vei til «Tour de France». Med det mener jeg de syklistene som ikke har lest og eller forstått kampanjen om «å dele veien» fra Statens vegvesen, vegtrafikkloven eller tar hensyn til andre medtrafikanter…

Det er ingen tvil om at sykkelen er en del av løsningen på mange av dagens utfordringer. Den reduserer klimagassutslipp, avlaster kollektivtransporten og bidrar til bedre folkehelse. Byer som København og Amsterdam har vist oss hvordan en gjennomtenkt sykkelinfrastruktur kan skape en harmonisk sameksistens mellom syklister, fotgjengere og bilister. I Norge har vi også sett en positiv utvikling, med stadig flere sykkelveier (sykkelekspressveier) og tiltak som tilrettelegger for tryggere sykling for folk i alle aldre.

Men med veksten i antall syklister har også konfliktene og skadetilfellene økt. Mange opplever at enkelte syklister opptrer hensynsløst, enten det er ved å suse forbi fotgjengere på fortauet eller ignorere trafikkregler. Dette skaper frustrasjon, farlige situasjoner og unødvendige ulykker. På den andre siden føler mange syklister seg presset av bilister som ikke gir dem plass, eller av fotgjengere som uoppmerksomt beveger seg inn i sykkelfeltet. Resultatet er en polarisering som truer med å undergrave den positive utviklingen.

For å bygge en ekte sykkelkultur må vi alle ta ansvar. Syklister må respektere trafikkreglene og vise hensyn til andre trafikanter. Bilister må akseptere at sykkelen er en likeverdig del av trafikkbildet, og fotgjengere må være oppmerksomme på sykkelfelt. Samtidig må myndighetene fortsette å investere i infrastruktur som gjør det trygt og enkelt å sykle.

En sykkelkultur handler ikke bare om antall syklister, men om hvordan vi oppfører oss i møte med hverandre. Hvis vi klarer å bygge en kultur basert på respekt og samarbeid, kan sykkelen bli mer enn bare et transportmiddel – den kan bli et symbol på en bærekraftig og inkluderende fremtid. La oss tråkke i «takt», ikke mot hverandre.

For de som lurer på hvordan dette kan gå til, ta turen til København, lei en sykkel og beveg deg rundt i byen, så ser en sunn sameksistens i praksis.

…og ja, det blir Tour de France også i 2025, men legg treningen til egnede steder…