Det koster å si fra når noen trår over en grense. Men influenceren viser at det er mulig.
Skribent og Leder for FO-studentene
Å si ifra når noen går over en grense burde være enkelt.
Men det er det sjelden.
Mange av oss har en refleks om å ikke «lage bråk» eller «ødelegge» stemningen.
Når influencer Hanna-Martine denne uken delte at hun ble befølt under VG-lista, gjorde hun noe viktig.
Hun sa fra. Tydelig.
– På lørdag da jeg var på etterfesten til VG-lista, ble jeg antastet og klådd på av et voksent menneske som var drita full og skyldte på at hver gang han ser meg, så må han ta på kroppen min, sa hun på Snapchat.
Hun har vært tydelig på at hun ikke sa det for å ta noen – men for å si:
Dette må stoppe. Ikke bare for hennes egen del, men for alle andre som kan oppleve det samme.
Det skulle ikke vært så modig. Men det er det.
For det koster å si fra.
Man vet aldri hvordan man blir møtt.
Om man blir trodd. Om man blir tatt alvorlig.
Eller om noen vil insistere på at man overdriver – eller selv har «invitert» til det.
Ifølge NKVTS har over halvparten av norske kvinner opplevd seksuell trakassering.
Blant unge kvinner mellom 18 og 29 år gjelder det så mange som 68 prosent.
Likevel er det fortsatt mange som lar være å si noe. Det er forståelig, men synd.
For det er ikke alltid samfunnet rundt tar det imot.
Ikke alltid det blir møtt med alvoret det fortjener. Og ikke alltid det fører til forandring.
Men det bør det.
For når noen sier fra, er det ikke nødvendigvis for å stemple noen som dårlige mennesker.
Det kan være for å si:
«Dette gjorde meg ukomfortabel. Jeg vil ikke at du skal gjøre det igjen».
Det er en ærlighet som gjør det mulig for oss andre å vokse.
Det skjer på tvers av kjønn, alder og situasjoner.
Ansvaret ligger ikke kun hos den som går over grensen – men også hos oss rundt, som ser det.
Vi trenger flere som tør å speile, og flere som tør å ta imot.
Det er ikke en fordømmelse. Det er en invitasjon til endring.
Opplever du at det er vanskelig å si fra om ubehagelige hendelser?aJa, det krever myebJeg synes det er enkeltcHar aldri trengt å si fra om noeOg det er akkurat det Hanna Martine gjør.
Hun minner oss på at det ikke er å være vanskelig å sette en grense – det er å være ansvarlig.
Hun sier ifra, ikke bare for sin egen del, men også for alle de som ikke klarte det da det gjaldt.
For når ingen sier noe, fortsetter det å skje.
Og selv om det er snart sju år siden Metoo skyllet gjennom samfunnet, og mange lovte hverandre at vi aldri skulle gå tilbake til tausheten, ser vi at det fortsatt koster.
At enkeltpersoner fortsatt må ta kampen alene.
Og at noen fortsatt sukker over «enda en historie».
Men dette er ikke bare enda en historie. Det er virkeligheten til mange. Og det er nettopp derfor den må fortelles.
Takk, Hanna-Martine, for at du er et så godt forbilde som gir andre mot til å bruke sin stemme.