Takk, Øystein «Pølsa» Pettersen, for at du laget denne serien!

Takk, Øystein, for at du laget denne serien! skriver Amalie Konstali (til venstre). Tidligere langrennsløper Øystein «Pølsa» Pettersen er lagleder i TV-programmet «Team Pølsa». Foto: Privat/Paal Audestad

Jeg har tenkt på noe veldig lenge, og nå må det ut: Vi med funksjonsnedsettelser fortjener bedre!

Jeg er Amalie på 21 år. Lenge har jeg følt på en urettferdighet overfor folk med nedsatt funksjonsevne. Selv er jeg diagnostisert med høyt fungerende autisme, ADHD og epilepsi. I tillegg har jeg hatt selektiv mutisme under store deler av oppveksten.

NRK-programmet «Team Pølsa» viser at hvis folk gir oss med nedsatt funksjonsevne muligheten, kan vi få til mye.

Når du har en funksjonsnedsettelse, er det lett bare å fokusere på svakhetene, som lagleder Øystein «Pølsa» Pettersen så fint sa det. Dette føler jeg på kroppen daglig.

Alle har jo lyst til å føle at de er del av et lag og kan bidra med noe, og det synes jeg denne serien så fint fikk frem. En av deltagerne hadde aldri vært en del av et lag, og det forundrer meg ikke.

Jeg synes ikke samfunnet er så inkluderende når alt kommer til stykket. Etter mine egne erfaringer har jeg ofte opplevd å bli undervurdert, og jeg har ikke følt jeg er blitt møtt så mye der jeg er. Selv om jeg fungerer tilsynelatende normalt og av mange blir sett på som normal, føler jeg at det er veldig krevende. Selv har jeg følt at folk har altfor lite kunnskap, du blir sydd puter under armene på, og det er rett og slett ikke så god stemning for at du skal klare deg i livet.

Da jeg var liten, kjempet mamma en kamp for at jeg skulle bli sett og hørt for den jeg er, og at ikke alle bare skulle fokusere på svakheter ved meg. Nå har jeg tatt over hennes kamp.

Styrker

Selv håper jeg på et samfunn der vi kan se hverandres styrker i stedet for begrensninger. Funksjonsnedsettelsen er ille nok i seg selv og vil begrense et menneske, og verre blir det hvis du i tillegg blir møtt med fordommer og lite kunnskap fra dem som egentlig skal hjelpe deg. Spesielt for meg som er en innadvendt jente som ikke vil være til bry for andre. Det som er mer typisk for jenter på spekteret, er at de er flinkere til å maskere symptomene.

Jeg har også hatt selektiv mutisme, og det opplever jeg som oftest at folk ikke vet hva er. Så du kan bare forestille deg at du ikke klarer å få ut de ordene du har lyst til å si, siden du har en så sterk angst som hindrer deg. Da vil andres undervurdering gjøre alt mye verre.

Heia dem som tenker alternativt!

På ungdomsskolen gikk jeg på Steinerskolen. Siden jeg slet med angst, ga skolen meg en mulighet til å få sangundervisning. Jeg ble til slutt trygg på sanglæreren. Bare det at man tenker litt alternativt, har hjulpet meg veldig mye.

Jeg vet at vi med funksjonsnedsettelser kan få til masse, samfunnet må bare gi oss muligheten. Vi føler oss utestengt, tråkket på og misforstått, og det er så mange dere mister ved ikke å ha troen på oss. Vi har en funksjonsnedsettelse, men vi er som dere. Kanskje veien for oss kan være litt tøffere iblant, men alle har lyst til å føle at de er en del av et lag!

Takk, Øystein, for at du laget denne serien! Den er så utrolig viktig, og jeg vil si det så sterkt at jeg håper det skjer endringer nå siden systemet vi har i Norge, ableisme,ableisme,Diskriminering, negative forventninger til og fordommer mot personer med funksjonsnedsettelse eller personer som antas å ha funksjonsnedsettelse. (SNL) har ødelagt min barndom. Du blir overlatt til deg selv, og du skal ha flaks hvis du er blant dem som får hjelp.

Heldigvis har jeg en fin familie, gode foreldre, voksenpersoner og venner i livet mitt som har gjort at jeg har klart meg. Men det å bygge opp selvtillit når du opplever så mye motgang, er det ikke alle som klarer å takle.