4 days ago
21
Kara-Murza til TV 2:
Norges viktige bidrag til den historiske fangeutvekslingen med Russland i 2024 har satt spor hos den kjente Putin-kritikeren Vladimir Kara-Murza.
Publisert 26.05.2025 21:52
I nesten ett år satt Vladimir Putins fremste levende opposisjonspolitiker i isolasjon i Sibir.
Dømt til 25 års fengsel for høyforræderi, blant annet for sin tale for Den norske helsingforskomiteen under utdelingen av Sakharov-prisen i Oslo rådhus 29. oktober 2021.
I den lille cellen på to ganger tre meter, uten en seng å sitte på mellom 05.00 og 21.00, gikk Vladimir Kara-Murza i sirkel dag etter dag.
– Dypt takknemlig
Helt til Norge sa ja til at den russiske «brasilianeren» som ble tatt for spionasje i Tromsø kunne bli inkludert i gisselutvekslingen i august i fjor.
– Det sier seg selv at jeg er ekstremt takknemlig for den beslutningen, sier Kara-Murza til TV 2.
– Jeg vet at det aldri er enkelt for et demokratisk land å gi fra seg noen som har begått forbrytelser på deres jord, men som et resultat av denne gisselutvekslingen som Norge tok del i, ble 16 mennesker, 16 menneskeliv, reddet fra det helvetet som er Vladimir Putins gulag.
Russland fikk blant andre tilbake spion-siktede Mihail Mikusjin, som først kom til Norge som påstått «brasiliansk gjesteforsker», i den historiske fangeutvekslingen.
– Det som gjorde den virkelig historisk, for meg, er at vestlige regjeringer insisterte på at også russiske politiske fanger skulle løslates. Det sender et veldig mektig budskap om støtte og solidaritet med alle i Russland som er imot Putin-regimet, mener Kara-Murza.
Det er knapt ti måneder siden han igjen fikk kjenne på følelsen av å være en fri mann.
Nå er han i tilbake i Oslo – og gjett hva: Han er her for å snakke om Vladimir Putin, Russland og menneskerettigheter igjen.
– Det er et ordtak som sier at alle kriminelle returnerer til slutt til åstedet, så her er jeg for å bevise dette poenget, smiler Kara-Murza.
Han møter TV 2 backstage i Oslo konserthus i forbindelse med Oslo Freedom Forum, som i år arrangeres for 17. gang.
Akkurat som på 1970-tallet
Kara-Murza forteller at det var vanskelig å ikke bli gal i isolasjon, og at det var et triks han lærte av å studere dissidentene i gamle Sovjetunionen som gjorde at han beholdt tilregneligheten.
Han fikk også se med egne øyne at fengslene i Russland ikke har forandret seg i det hele tatt i løpet av de siste 50 årene.
– Hvis du leser biografiene til de legendariske dissidentene på 1970-tallet, så finner du alle detaljer om dagens fengselsforhold beskrevet med stor nøyaktighet. Det var forbløffende for meg hvordan alt var nøyaktig likt i dag, ned til de minste detaljer.
Han tenker på måten cellene er konstruert, hvordan fengselsvaktene snakker til deg, hvordan dagene er organisert – og bruken av total isolasjon for de politiske fangene som regimet anser som aller farligst.
– Det er en liten celle. To ganger tre meter. Fire vegger og et lite vindu med gitter på, oppe nær taket. Senga trekkes opp inntil veggen klokken fem hver morgen og du får ikke tatt den ned igjen før ni om kvelden, når lysene slås av, forteller han.
– Hele dagen går du bare rundt i en liten sirkel inne på cellen. Du får penn og papir i en halvannen time hver dag, før de tar det fra deg igjen. Sånn gikk dag etter dag, uke etter uke. Det er ingenting å gjøre, ingen å snakke med. Jeg fikk ikke lov til å ringe kona mi eller barna mine. Sånn straffer de ikke bare fangen, men også familien.
Trikset som reddet ham
Internasjonale lover fastslår at mer enn 15 dager i isolasjon må anses som tortur, påpeker han.
– Jeg var i isolasjon i nesten ett år av de to årene og tre månedene jeg satt i fengsel.
– Det er virkelig vanskelig å beholde tilregneligheten din under slike forhold. Etter to uker begynner hjernen din å lure deg. Du glemmer ord. Du begynner å innbille deg ting. Du begynner å skrike til veggene. Det er virkelig lett å bli gal, sier Kara-Murza til TV 2.
Heldigvis har han lest biografiene til noen av de politiske fangene på 1970- og 1980-tallet. Der fanget han opp et råd som ble redningen.
– Det er skikkelig viktig under sånne forhold å fylle hodet ditt med noe konstruktivt, noe praktisk. Ett av rådene fra de politiske fangene i Sovjet-tiden, var at du bør prøve å lære deg et nytt språk. Da fyller du hjernen din og ikke minst tiden din, forklarer han.
Det siste er viktig, forteller han, «fordi noe av det grusomste med å sitte i fengsel, er at du ser livet ditt meningsløst bli borte, dag for dag».
– Jeg klarte å få tak i en spansk lærebok og satt der fra morgen til kveld, hver eneste dag, og lærte meg spansk. Jeg må si at dette tipset virker faktisk.
Kara-Murza forteller at han til og med fikk bruk for sin nye spanskkunnskap, under et møte med det spanske parlamentet for et par måneder siden.
– Så selv tid i fengsel kan brukes til noe nyttig, sier han med et smil.
Selv om den kjente opposisjonsfiguren flere ganger har vært døden nær, så er han fast bestemt på å fortsette kampen mot president Putin og Russlands strenge autoritære regime.
Viktig for Russland
Rådgiver Eirik Løkke i tankesmien Civita sier til TV 2 at det er kjempeviktig å ha russiske motstemmer som Kara-Murza.
– Det er kjempeviktig av to grunner. Den ene er jo for Russland, for at Russland skal bli et fritt og demokratisk land, fordi den situasjonen som den demokratiske opposisjonen er i nå, er jo ekstremt vanskelig, sier han.
Løkke påpeker at dette er fordi president Putin har festet et enormt sterkt grep over landet.
– Men det som også er viktig, og det går litt på hvordan det internasjonale samfunnet oppfatter Russland, at Russland ikke er synonymt med Putin og der er Kara-Murza veldig viktig, legger han til.
Her trekker Løkke frem flere viktige opposisjonspolitikere, som styreleder i Human Rights Foundation (HRF) Julia Navalnaya, og hennes avdøde ektemann Aleksej Navalnyj, som døde i en russisk fangeleir i februar 2024.
I likhet med Navalnyj valgte Kara-Murza nemlig å reise tilbake til Russland for å kjempe mot Putin, til tross for at han utsatt for to drapsforsøk i 2015 og 2017, hvor han ble forgiftet og havnet i koma.
– Han dro tilbake, men visste hvilken skjebne han stor ovenfor. Det er selve definisjonen av mot, som jeg tror de færreste mennesker er klar over. Så min beundring for Kara-Murza er enorm, sier Løkke.
– De har en idé dedikert til det russiske demokratiets fremtid og de er villige til å dø for det. De vil helst leve, men de er villig til å ofre svært mye, legger han til.
English (US)