Tenk deg nettet som en park. Ville du sluppet barnet ditt inn der alene?

KRONIKK: Tenk deg nettet som en park du og barnet ditt står og ser inn i. Ville du ønsket barnet ditt skulle gått inn i denne nabolagsparken?

Hvis denne parken fantes i den fysiske verden, på skoleveien eller i nabolaget, ville den blitt stengt umiddelbart. Foto: Shutterstock

«Ser du den parken der borte, min lille skatt? Inne i den parken er det mange mennesker som vi voksne kaller overgripere, altså voksne som ønsker seksuell omgang med mindreårige. Det har også vist seg at det florere av narkotiske stoffer, og voksne som ønsker å rekruttere mindreårige til kriminell virksomhet med en fristende høy betaling. Men du, bare gå inn å heng der i 6- 8 timer om dagen om du ønsker det.

En annen ting du skal vite om parken, er at det ikke er noen garanti for at hun som utgir seg for å være Live (12) faktisk er en jente på 12 år – hun kan like gjerne være Bernt på 52. Det kan hende du må se på skyteepisoder, eller at et annet menneske tar sitt eget liv. Men ikke tenk på det, for du skal vite at det du nå tenker er ekkelt å se på, vil normaliseres mer og mer dess mer tid du bruker på å være i parken.

Og forresten, bare en siste ting: forskning har vist at i takt med antall timer du tilbringer i parken kan symptomer på både angst og depresjon øke, og tanker om å skade deg selv og ta eget liv kan også bli påtrengende, men husk at jeg er her for deg om det skulle være noe. Du vil også være i risiko for å bli utsatt for mobbing, men det finnes jo mange fine folk og nusselige pusekatter også der inne. Det viktigste er at du vet at jeg er her for deg om du opplever noe uheldig eller noe du syns er ubehagelig.»

En nabolagspark vi aldri ville akseptert

Denne parken ville blitt stengt ned om den var i den fysiske verden, for eksempel på skoleveien til barna våre, eller i vårt nabolag. Paradokset er at denne «parken» lever i beste velgående, forkledd som sosiale medier. Tall fra Barn og Medie-undersøkelsen til Medietilsynet viser at over halvparten av norske 9- åringer besøker denne parken. Barna våre sitter bokstavelig talt alene på rommet med hele verden i fanget.

I nyhetsbilde sist uke kunne vi se at politiet har avverget drap der mindreårige er rekruttert gjennom sosiale medier, og nok en gang oppfordres foreldre til å følge bedre med på barnas liv på nett. Dette er imidlertid en strategi som har blitt formidlet til foreldre lenge, men som er utrolig vanskelig å gjennomføre i praksis. Det bunner som regel i at man må stole på at om barnet opplever noe negativt på nett så kommer de og forteller det til deg som voksen, men dette blir jo da først etter at den potensielle skaden allerede har skjedd. Voksne kommer dermed på banen først når skaden allerede har skjedd.

Moralsk ansvarlighet

Vi må slutte å trøste oss med at vi «følger med». Sannheten er at vi ikke har reell mulighet til å holde tritt med den frie flyten og raske utviklingen på nettet. I hvert fall ikke på et nivå som sikrer barnas digitale hverdag. Noen vil muligens kalle det hele moralsk panikk. Vi mener det handler om moralsk ansvarlighet.

Å regulere barnas digitale hverdag er ikke bare nødvendig, det er et ansvar vi har. Det finnes svært mange studier som dokumenterer hvordan sosiale medier påvirker barn negativt. Derfor er det underlig at flere påpeker at vi trenger mer forskning for å kunne ta kontroll på de digitale flatene.

Forskningen er her. Med enkle søk i anerkjente tidsskrift finner man fort tydelig og sterk evidens som peker i retning av at sosiale medier påvirker barns psykiske helse negativt. Og hvis vi først skal bygge oppvekstmiljøer på evidens: hvor var forskningen som sa at barn burde være på sosiale medier i utgangspunktet?

Kan ikke løses på individnivå

Utfordringene vi i dag står overfor er ikke til for å løses på individnivå. Det kreves reguleringer og kontroll på systemnivå. Vi trenger politiske grep som faktisk beskytter barn på nett. Med høye aldersgrenser og id-innlogging. Forslaget til ny lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier, sendt på høring av Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, er et viktig initiativ med potensial til å skape et tryggere digitalt landskap for barn. Høringsfristen var 7. oktober 2025. Lovforslaget innebærer en absolutt aldersgrense på 15 år, og pålegger plattformene ansvar for å sikre effektiv aldersverifisering. Det handler ikke om å begrense barns frihet – det handler om å beskytte dem mot skadevirkninger som dokumenteres i et stadig voksende antall studier.

I Norge må man være 18 år for å kjøpe tobakk og alkohol, og for å komme inn på nattklubb. Kanskje burde også nabolagets farligste møteplass reguleres på samme vis?