Tidligere forsvarssjef: – Jeg hadde reagert

Bruun-Hanssen var forsvarssjef fra 2013 til 2020. I denne perioden ga Forsvaret nye oppdrag til Horten-selskapet Vissim for å oppgradere sambandssystemet Fellesoperativ VHF-kjede – et VHF-basert sambandssystem brukt av Forsvaret.

Fra 2014 ble systemet utvidet for å sikre at norske spesialstyrker hadde tilgang til samband på norsk sokkel.

Dette skulle gjøre det mulig å gjennomføre operasjoner på olje- og gassinstallasjoner langs norskekysten.

I forrige uke kunne Gjengangeren, NRK og Nettavisen fortelle at russiske utviklere hadde vært involvert i utviklingen av systemet.

Det var nytt for Bruun-Hanssen.

– Det kjente jeg ikke til. Aldri hørt om det før jeg leste om det i mediene i forrige uke, sier den tidligere forsvarssjefen.

– Hadde du reagert og gjort noe med det dersom du hadde blitt oppmerksom på det den gangen?

– Ja, definitivt. Vi var jo veldig oppmerksom på at vi ikke skulle ha systemer der kineserne skulle kunne ha bakdører. Og russerne var jo i alle fall ikke noe bedre. Det hadde vi absolutt reagert på dersom jeg hadde kjent til det, ja.

Store utfordringer

Teknologiselskapet som leverte løsningen til Forsvaret, har overfor samarbeidsprosjektet opplyst at Forsvaret hele tiden ble informert om at selskapet hadde en egen utviklingsavdeling i Russland gjennom flere år.

Som dokumentasjon har dagens ledelse i Vissim lagt frem kopier av tidligere årsrapporter, avisintervjuer og skjermdumper fra eldre versjoner av selskapets nettsider.

Bruun-Hanssen sier han ikke ønsker å kommentere enkeltsaker, men bekrefter at Forsvaret i en årrekke har hatt store utfordringer med egne informasjonssystemer, spesielt innenfor det som internt omtales som «kommando og kontroll».

Dette har også vært gjenstand for gjentatt kritikk fra Riksrevisjonen de siste årene.

– Kjenner ikke til varsel

Bruun-Hanssen sier at han selv ikke ble varslet direkte om manglende sikkerhet ved disse informasjonssystemene da han satt i sjefsstolen.

– Det jeg generelt kan si er at jeg kan ikke huske at det var noen varsler på disse systemene i min periode. Men du har internrevisjonen i Forsvaret og du har NSM som går gjennom systemene jevnlig og gir tilbakemeldinger på status.

– Det er så vidt jeg vet offentlig kjent at det har vært utfordringer med kommando- og kontrollsystemene i mange, mange år. Det har jo vært høringer på Stortinget knyttet til dette. At det har vært utfordringer, definitivt.

Men jeg kjenner ikke til noe varsel. Det vi snakker om er mangler og ikke tilstrekkelig kvalitet i perioder, svarer Bruun-Hanssen.

Kritiske til Forsvaret

Eksperter vi har snakket med i saken om russisk deltakelse i utviklingen av Forsvarets sambandssystem, retter kritikk mot Forsvaret og mener anskaffelsen burde vært stanset.

En av ekspertene, hovedlærer Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen, mener trusselbildet i grove trekk har vært det samme siden 2014.

– Er du enig med ham i det?

– Aktørene vi har fokusert på i trusselbildet har vært de samme. Det er mye de samme forholdene vi har fokusert på. Så store endringer tror jeg ikke det har vært, svarer den pensjonerte admiralen.

Strengere for russere

Under Haakon Bruun-Hanssens ledelse som forsvarssjef tok det ikke lang tid etter Russlands annektering av Krym i 2014 før Forsvaret begynte å stramme inn rutinene for hvem som kunne avtjene verneplikt.

Personer med familiemedlemmer eller kjærester fra land Norge ikke hadde sikkerhetssamarbeid med, ble i flere tilfeller avvist.

Innføringen av disse strengere sikkerhetsvurderingene førte til politisk debatt og bidro til at arbeidet med en revisjon av Sikkerhetsloven ble igangsatt.

– Det var noen som pekte på at vi var for strenge med sikkerhetsklarering av vernepliktige med familier fra ulike land, eller fikk seg kjærester som hadde bakgrunn fra Russland. Så noen mente vi var for strenge. Jeg opplevde ikke at vi hadde noe motstand innad i Staten eller fra Forsvarsdepartementet mot de økede tiltakene som ble iverksatt, sier Bruun-Hanssen.

Mener det er trygt

Selv om flere eksperter frykter mulige informasjonslekkasjer og at uvedkommende kan få tilgang til Fellesoperativ VHF-kjede, avviser Cyberforsvaret dette.

Det er Cyberforsvaret som i dag har driftsansvaret for sambandssystemet.

Generalmajor Halvor Johansen, som er sjef for Cyberforsvaret, understreket for få dager siden at Fellesoperativ VHF-kjede er et ugradert og lukket system, og kun én av flere tilgjengelige kommunikasjonsløsninger som benyttes i Forsvaret.

Cyberforsvaret mener systemet er trygt å bruke og har derfor ingen planer om å skifte det ut.

– Det er ikke koblet til internett, som er den største angrepsflaten inn mot våre systemer. Det er per i dag ingen russisk involvering i dette systemet, sier Johansen til Nettavisen, NRK og Gjengangeren.

– I Forsvaret jobber vi kontinuerlig med å videreutvikle og forbedre systemene våre, slik at de i størst mulig grad er trygge å bruke og unngår å skade rikets sikkerhet. Basert på en helhetlig forståelse av trusselbildet, oversikt over egne vurderinger og verdier, gjennomfører vi risikovurderinger knyttet til våre systemer, sier Johansen og legger til:

– Vi implementerer risikoreduserende tiltak, og vi lukker sårbarheter. Det er også gjort på dette systemet.