Tidligere UDI-direktør: – Det hadde blitt ramaskrik hvis jeg hadde skrevet dette for 20 år siden

13 hours ago 4



For tidligere UDI-direktør Frode Forfang ble flere tusen migranter på sykkel i Finnmark øyeåpneren.

Frode Forfang ved grensegjerdet mellom Polen og Belarus i oktober 2023. Her ble EU-grensen i praksis stengt da Belarus aktivt hjalp migranter gjennom landet i et forsøk på lage kaos for EU og nabolandene. Asylsystemet fungerer ikke, og migranter brukes som et våpen i hybridkrig. Foto: Privat

Publisert: 02.05.2025 20:57

Kortversjonen

Han ledet Norge gjennom flyktningbølger, migrantkriser og tidenes asylrekord. Han har brukt 26 år av yrkeskarrieren på norsk utlendingsforvaltning og asylpolitikk. I fjor gikk han av etter 12 begivenhetsrike år som direktør for Utlendingsdirektoratet (UDI).

Nå tar Frode Forfang et oppgjør med hele asylsystemetasylsystemetRetten til å søke asyl (fristed) i et annet land er forankret i folkeretten. Man må enten befinne seg i landet der man ønsker å søke, eller på grensen. Myndighetene vurderer da om søker oppfyller landets og flyktningkonvensjonens vilkår for å få beskyttelse. Stater er forpliktet til ikke å returnere asylsøkere til land der de risikerer å bli forfulgt. i boken «Asylparadokset».

– Det hadde blitt ramaskrik hvis jeg hadde skrevet dette for 20 år siden. Lenge tok jeg hele systemet for gitt. Det var bare sånn det var. Men 2015 var en øyeåpner som satte i gang en del tankevirksomhet, forteller Forfang.

Vendepunktet i 2015

Migrantbølgen i 2015 ble et vendepunkt for europeisk asylhistorie. Kontroll og grensehåndtering kollapset i det ene landet etter det andre. Det førte igjen til at enda flere migranter forsøkte å krysse Middelhavet og komme inn i Europa.

I oktober 2015 ble Finnmark episenteret for flyktningkrisen. Det som raskt ble kjent som The Artic Route to Europe, gikk over den norsk-russiske grensen på Storskog.

For snart ti år siden strømmet asylsøkere over grensen på Storskog i Finnmark – med sykler. Foto: Jan Tomas Espedal

Russiske myndigheter lot brått hundrevis av migranter passere over til Norge. Med sykkel, fordi grensepassering må skje med et kjøretøy.

– Vi fikk den spesielle situasjonen hvor Finnmark plutselig ble en yttergrense, Norge ble første SchengenSchengenSchengenområdet består av 29 europeiske land uten passkontroll. Har et eget datasystem som gjør at personer utvist fra ett land, ikke kan komme inn i noe Schengen-land. Dublin-samarbeidet slår fast at en asylsøker må få sin sak avgjort i det første landet en søkte asyl. -land på Storskog. Det var helt kaotisk og veldig spesielt.

På noen få uker kom over 5500 migranter til Kirkenes og søkte asyl. Noen hadde oppholdt seg i Russland. Andre hadde oppdaget at Russland lot utlendinger fra Midtøsten og Afrika reise fritt gjennom landet. Kun et mindretall hadde flyktet fra borgerkrigen i Syria.

Må snike seg inn

Det er fortsatt usikkert om Storskog-krisen var en tilfeldighet eller et russisk hybridangrep for å teste norsk beredskap. Uansett mener Forfang årsaken til 2015-kaoset er å finne i folkerettens asylrett. Den gir alle rett til å søke asyl i det landet man befinner seg i.

– De aller fleste som flykter fra hjemlandet sitt, oppholder seg i et eller annet naboland. Det er et bitte lite mindretall som ender opp som asylsøkere i Europa. Men de skaper til gjengjeld store problemer for de europeiske landene og kaos rundt håndtering av grensene.

Selv om alle har rett til å søke asyl, kappes europeiske land i å gjøre det vanskelig å nå frem til deres grense og få muligheten til å søke asyl. Derfor er det i dag nesten umulig for asylsøkere å ta seg lovlig inn i Europa. Mange betaler menneskesmuglere eller tar stor risiko.

– Du må snike deg inn bakdøren. Effekten av irregulære og ulovlige reisemetoder er at du får en kaotisk innvandring. Hvor mye kaos, kommer an på hvor mange som kommer på én gang. Og 2015 var et eksempel på Det store kaoset, sier Forfang.

Les også

Slik brukte UDI charterfly for å ta unna tusenvis av arktiske asylsøkere

Krisehøsten 2015. På få uker kom det over 5500 asylsøkere til Finnmark. Da UDI ikke fant flere innlosjeringsmuligheter i Nord-Norge, ble det leid charterfly for ta unna migrantene som strømmet over grensen fra Russland. Foto: Halvor Solhjem Njerve

Slik mener han det bør være

UDI-veteranen håper at boken vil få fart på debatten. Forfangs hovedbudskap er å vrake hele dagens asylsystem.

– Jeg mener at den ubetingede retten til å søke asyl bør skrotes. Men det er fortsatt viktig at flyktninger kan få en nødhavn, men den bør være i nærheten av der de flykter fra.

Derfor tar Forfang til orde for at retten til asyl kun skal gjelde i det første tilstrekkelig trygge landet asylsøkeren kommer til.

– Det er definitivt kontroversielt. Men jeg tror at tiden er mye mer moden for å diskutere det nå. Innvandring kan ha mange positive sider ved seg hvis den er styrt og regulert. Det som er blitt stadig tydeligere for meg, er at asylordningen representerer det motsatte.

Les også

Rwanda-planer ble stoppet. Nå følger alle Italias asylsentre i Albania.

Skeptisk til outsourcing

De siste årene har Storbritannia forsøkt å sende asylsøkere til tredjelandet Rwanda. Italia har sendt migranter til mottak i Albania. Begge tiltakene har møtt rettslige problemer. Forfang tror europeiske land vil forsøke flere slike ordninger, men tror ikke det er løsningen.

– Dette er avtaler om overføring av asylsøkere. Det er utfordringer og sårbart å bli avhengig av et enkeltland på den måten. Jeg tror at det er bedre å ta tyrene ved hornet og gjøre noe med selve grunnlaget for at presset er der, retten til å søke asyl.

En syrisk flyktning som oppholder seg i Tyrkia, har da kommet til det første trygge landet – en nødhavn, mener Forfang.

– Må ikke en ordning med første, trygge land, innebære internasjonal forpliktelse eller flere kvoteflyktninger?

– Hvis en større kvoteordning skal fungere, er forutsetningen at landene ikke opplever at kvoten kommer på toppen av en irregulær innvandring. Man må ha kontroll på grensene for at det i det hele tatt er vilje til å se på kvoter. Husk at Norge og Sverige i 2015 brukte mer ressurser på asylkrisen enn det UNHCR hadde til rådighet for alle verdens flyktningkriser, sier Forfang og peker på at Australia, Canada og USA i mange år har vært villige til å motta svært mange kvoteflyktninger.

Read Entire Article