Til det beste for byens viktigste kulturbygg at byarkitekten ikke bidro?

GJESTEKOMMENTAR: Byarkitekten ville ikke bistå i utformingen av arkitektkonkurransen til nytt teater og museum. Han ville heller ikke sitte i juryen. Er suksessen til løsningsforslaget likevel delvis takket være Henrik Lundberg?

«Men egentlig har jeg ikke endret mening, det er prosjektet som har endret seg i tråd med det jeg har ment. Det er en vesensforskjell», sier byarkitekt Henrik Lundberg til tidsskiftet Arkitektur. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Byarkitekten i Stavanger var imot at det skulle avholdes en arkitektkonkurranse om nytt teater og museum. «Jeg er blitt spurt av prosjektledelsen om å bistå, enten i utforming av konkurranseprogrammet eller sitte i juryen, men jeg har takket nei. Som byarkitekt er det mange roller jeg kunne fylt, men jeg ønsker ikke å bidra i en prosess som jeg mener bygger på feil premisser.»

Kanskje feil

Det sa Henrik Lundberg til Aftenbladet i februar i fjor. Så ble vinnerforslaget til Lund Hagem Arkitekter, DRDH Architects og Jonas Thor, samt landskapsarkitektene i Edit og Arup, en suksess. Forslaget ble rungende vedtatt i bystyret og fikk støtte i arkitektorganisasjonene. Både Stavanger Arkitektforening (SAF) og Norske arkitekters landsforbund (NAL) endret standpunkt i synet om at arkitektkonkurransen kunne løse behovet for nytt teater og museum på Kannikhøyden. Nå har tidsskriftet Arkitektur publisert en større artikkel om skepsisen i forkant og hyllesten av prosjektet som vant. Der uttaler konkurranseleder i NAL, Gisle Nataas, at det kanskje var feil å ikke være med på å arrangere konkurransen.

«Arkitektkonkurranser er et instrument for å finne ut om ting går og er mulig, og det er spesielt viktig når det er vanskelige forhold. Så kanskje NAL og SAF burde vært med i dette tilfellet», framholder han. Nataas sier at det ble vanskelig når lokalforeningen (NAL) var så sterkt imot og at også byarkitekten, byantikvaren og fylkeskommunen var motstandere av konkurransen. I etterkant mener Nataas at NAL kanskje også må være med på ting som er usikkert og har litt dårligere rammer. «I noen tilfeller kan vi kanskje være med og hjelpe til med å gjøre det best mulig, når man ser at det kommer til å bli en konkurranse uansett,» sier han.

Prosjektet endret seg

Videre skriver Arkitektur: En annen som har endret mening (om det nye teateret og museet, min mrk), er byarkitekt Henrik Lundberg.

«Det kan man si, men egentlig har jeg ikke endret mening, det er prosjektet som har endret seg i tråd med det jeg har ment. Det er en vesensforskjell,» svarer Lundberg.

Samtidig mener han at den virkelig store utslagsgiveren var løsningsforslaget til Lund Hagem og co., og at resultatet nå er et prosjekt som svarer ut de bekymringene han hadde. «De sa dessuten at da de skulle tegne sitt prosjekt, så var det første de gjorde å lytte til motstemmene. Så da tenker jeg at det hadde en effekt at jeg var såpass tydelig», uttaler han.

Dermed må det ha vært til det beste for den arkitektoniske løsningen av byens viktigste kulturbygg at byarkitekten i Stavanger ikke deltok. Bakgrunnen for skepsisen var det Lundberg oppfattet som fastlåste premisser med svært store bygningsvolum. Han foreslo strategier for å redusere volumet, men opplevde liten vilje til å justere kursen. «Da ble det riktig for meg å trekke meg, for ikke å bli fanget i premisser jeg var uenig i,» sa Lundberg da han forklarte hvorfor han gikk ut mot konkurransen under en panelsamtale på Stavanger museum i januar i år.  

Umulig arkitektur

Ifølge leder i Stavanger Arkitektforening, Gunnar Sørås, er støtten til prosjektet nå unison. Han mener likevel det var riktig å være kritisk, basert på det som lå i selve konkurransegrunnlaget. Til Arkitektur sier han at det var viktig å sende et signal om å holde volumet lavest mulig. Det er også forståelig at volumskissene fikk arkitektmiljøet til å sperre opp øynene. Hva som skulle få plass på tomta, skremte vannet av de fleste, ikke bare dem med arkitektutdannelse. Figuren lignet et datasenter, en hangar eller gigantisk lagerbygning som fullstendig slukte Stavanger Museum. Men det var også åpenbart at nybygget ikke ville bli slik, og at en kun ved å utforske mulighetene, ville få svar. Lot det seg gjøre, eller ikke? Trolig vil det bli en diskusjon innad i arkitektforeningen; om det å sette kjepper i hjulene på konkurranseprosjekter de ikke tror på, er måten å gjøre det på i framtiden.

Nå finnes det en løsning til nytt Rogaland Teater og Stavanger Museum. Den roser også byarkitekten i Stavanger og synes er synd om blir lagt i en skuff. Herfra vil realiseringen handle mest om finansiering. Ikke hva som er håpløst og umulig arkitektur.

• Kristin Hoffmanns siste gjestekommentarer og artikler om henne
• Øvrige gjestekommentarer