Tilbudet av aksjefond er en jungel. Her er et kart.

OM ØKONOMI: De fleste aktivt forvaltede aksjefond har et alternativ: Et billig passivt fond som dekker de samme aksjene.

DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen selger både passive og aktive aksjefond. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Sparing i aksjefond betyr mye for sparingen for mange. Ved årsskiftet hadde norske personkunder 461 milliarder kroner stående i aksjefond.

Fredag 21. februar publiserte Aftenposten en stor oversikt med 54 aktivt forvaltedeaktivt forvaltedeProfesjonelle forvaltere, altså mennesker, kjøper og selger aksjer for at fondet skal gå bedre enn den generelle markedsutviklingen og referanseindeksen. aksjefond (se faktaboks). Oversikten fortalte to historier:

• Hvilke aktive fond som absolutt sett gjorde det bra eller dårlig i fjor, målt ved prosentvis avkastning for året. Eksempel: DNBs teknologifond fikk en super avkastning på 40 prosent i fjor. DNBs miljøfond gikk i minus.
• Hvilke aktive fond som gjorde det bra eller dårlig i forhold til det markedet de investerte i, målt ved avvik i prosentenheter. Eksempel: DNBs teknologifond fikk nær 9 prosentenheter dårligere avkastning enn teknologiaksjer samlet fikk.

Et viktig valg

Sparing i aksjefond krever en rekke valg.

Det første er gjerne å velge land, region, sektor eller næring for aksjefondet. Norge, Norden eller hele verden? Teknologiaksjer eller aksjer i miljøbedrifter? Små eller store bedrifter?

Når den enkelte er kommet så langt, kan neste valg være mellom

• relativt billige passivt forvaltedepassivt forvaltedeAksjene velges automatisk for å matche en indeks eller en spesifikk del av markedet. fond (indeksfond), eller
• relativt dyre aktivt forvaltede fond.

Det var dette valget Aftenpostens oversikt handlet mest om (se faktaboks).

Det er mange indekser

Indeksfondene har et investeringsmønster som er nøye definert og ligger fast over tid. For eksempel kan de passivt investere i selskapene på Oslo Børs i samsvar med selskapenes størrelse på børsen. Eller i alle verdens børser.

En indeks er ikke annet enn en kurv med utvalgte aksjer der selskapets verdi utgjør vekten i kurven. I prinsippet er det uendelig mange indekser.

Alternativet er aktivt forvaltende fond. De starter med en indeks, men gjennom aktive valg skal forvalterne prøve å skape høyere avkastning enn indeksen. Dette forsøket betaler kundene ekstra for.

Så å si alle aksjefond har en oppgitt indeks. De passive fondene følger indeksen tett. De aktive avviker fra den.

Vurdere forvalteren

På forhånd er det svært vanskelig å vite hvilke aktive fond som er gode over den anbefalte sparehorisonten på 10–15 år inn i fremtiden. Den eneste informasjonen er den historiske avkastningen.

Aftenpostens oversikt gikk de aktive forvalterne etter i sømmene for å lette valget av aktivt fond. Hvem har klart å levere ekstra avkastning de tre, fem, ti og 15 siste årene?

Svaret: Evnen til å slå sin utvalgte indeks varierer mye mellom forvaltere og mellom forvalternes ulike fond. Og den varierer over tid.

Hvis et fond ikke har klart å slå sin indeks over den anbefalte sparehorisonten på 10–15 år, kan det være grunn til å vurdere å skifte fond eller forvalter. Her som ellers er det aktive kunder som holder konkurransen levende.

Den som ikke tror det er mulig å plukke ut en god aktiv forvalter på forhånd, kan kjøpe relativt billige indeksfond i stedet. Både i Norge og utlandet slike fond tatt store markedsandeler de siste tiårene.

Innvending

En innvending som har kommet til Aftenposten oversikt er at sammenligningen med fondets egen indeks er forvirrende.

For alle de aktive fondene som plasserer i aksjer i utlandet, burde sammenligningen heller skje med et lett tilgjengelig globalt indeksfond. For alle de aktive fondene som plasserer i Norge, burde sammenligningen heller være et indeksfond som passivt følger selskapene på Oslo Børs.

Er dette en rimelig innvending? Mest nei og litt ja.

Alternativene finnes

For mange av de aktivt forvaltende fondene er det mulig å kjøpe et indeksfond som ligner ganske mye.

DNB er Norges største finanskonsern og tilbyr 12 egne indeksfond. De investerer etter 12 ulike indekser. Nordnet er en digital plattform for handel med aksjer og fond og tilbyr egne indeksfond som dekker ytterligere noen indekser.

I tillegg tilbyr begge mange indeksfond fra andre leverandører. Bare disse to leverandørene tilbyr indeksfond som dekker mye:

• Fond for verden, Europa, Asia, Norge, Norden, USA, fremvoksende økonomier og andre enkeltland og regioner
• Fond for særskilte sektorer og næringer, som for eksempel teknologi, industri, kjernekraft, småbedrifter, eiendom, utslippskutt og etiske hensyn.

For de fleste aktive fondene er det derfor mulig å finne et passivt forvaltet indeksfond som matcher ganske bra. Da er Aftenpostens oversikt et hjelpemiddel og da blir det relevant å sammenligne med det aktive fondets valgte indeks.

Men det er trolig ikke et tilgjengelig indeksfond som er perfekt tilpasset alle de 54 aktive fondene i oversikten. Slik sett er innvendingen mot oversikten relevant.

Uansett er aksjer mer risikabelt enn banksparing. Uansett er det bra at kundene graver og spør. Og uansett er det slik at det aktive fondets historiske bragder ikke er noen garanti for ekstra avkastning i fremtiden.