To virkelighetsforståelser av rasisme kræsjer

Prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett ankommer lanseringsfesten for Netflix-dokumentaren «Rebel Royals: An Unlikely Love Story». Foto: Fredrik Varfjell, NTB

De ulike virkelighetsforståelsene unge møter, er en utfordring for norsk skole.

Norske ungdommer preges av virkeligheten de får formidlet fra Instagram, Tiktok og andre sosiale medier. Hvilken rolle spiller de to ulike forståelsene av rasisme i USA og i Norge for dem?

I debatten om Durek Verrett, kongefamilien og rasisme kræsjer to virkelighetsforståelser av rasisme: den norske slik den formidles av redaktørstyrte norske medier, og den som ungdommer får fra algoritmestyrte sosiale medier.

Norske antirasister som Sylo Taraku, Shazia Majid og Noman Mubashir avviser Verrets USA-inspirerte virkelighetsforståelse av norsk rasisme. Taraku skriver på Facebook at den amerikanske debatten har «en annen historisk kontekst - med slaveriets arv, borgerrettighetskamp og et tungt akademisk rammeverk» mens den norske «er mindre teoretisk, men mer jordnær».

Eiernes algoritmer

Som debatten om Charlie Kirk har vist, så forholder norske ungdommer seg til en helt annen virkelighet enn den som norske redaktørstyrte medier formidler

Digitale plattformer og sosiale medier er styrt av amerikanske og kinesiske kommersielle interesser. Eiernes algoritmer forholder seg neppe til skillet mellom norsk og amerikansk virkelighet.

Teknologibransjen spiller bevisst på følelser, særlig negative følelser, for å utløse engasjement. De oppildnede følelsene skal realisere seg i tid tilbrakt på digitale plattformer og sosiale medier.

Datatilsynet har nylig kritisert norsk skole for ikke å beskytte norske elevers personopplysninger fra å bli utnyttet kommersielt av teknologibransjen med sine kyniske forretningsmodeller.

Fra skolens digitale infrastruktur er sensitive personopplysninger blitt innhentet om skjøre barne- og ungdomssinn og solgt videre til andre deler av teknologibransjen. Sensitive personopplysninger er ved hjelp av algoritmer blitt brukt til å lage individuelt tilpasset reklame for unge forbrukere.

En utfordring

I samfunnskunnskap skal elever drøfte identitet, selvfølelse, sosialisering, årsaker til rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, demokrati og grenser for ytringsfriheten.

De ulike virkelighetsforståelsene barn og unge møter hos norske redaktørstyrte medier og på digitale plattformer og i sosiale medier, er en utfordring for norsk demokrati og norsk skole.