Trafikksikkerhet, samfunnsøkonomi og bompenger på E39 Kristiansand–Stavanger

Dette kan svekke både trafikksikkerhetsmål og samfunnsøkonomisk effektivitet.

Utbyggingen av firefelts motorvei mellom Kristiansand og Stavanger er et av de største samferdselsprosjektene i Sør-Norge de siste tiårene. Prosjektets formål er å øke trafikksikkerheten, redusere reisetid og fremme regional utvikling. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved om dagens bompengepolitikk svekker disse målsettingene.

Ulykkesbildet på gamle E39

Strekningen Kristiansand-Stavanger hadde et høyt antall alvorlige ulykker før utbyggingen. Ifølge artikler i Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad har minst 39 personer omkommet på strekningen i perioden 2000–2013, med et tilsvarende antall alvorlig skadde. I tillegg kommer uregistrerte mørketall og senskader.

Potensialet for samfunnsøkonomisk gevinst

Menon Economics (2021) har beregnet at ny E39 mellom Kristiansand og Ålgård over en levetid på 75 år kan forhindre ca. 210 alvorlige trafikkhendelser (drepte og hardt skadde). Ved bruk av kostnadssatser fra TØI-rapport 1905/2022 og Statens vegvesens nyeste veileder (2023–2024), innebærer dette en potensiell samfunnsøkonomisk besparelse på:

- Drepte (105): 105 × 40 mill. kr = 4,2 mrd. kr

- Varig uføre (105): 105 × 32,5 mill. kr = 3,41 mrd. kr

- Totalt estimat: ca. 7,6 milliarder kroner

Disse tallene inkluderer direkte og indirekte kostnader for samfunnet: medisinske utgifter, produksjonstap, pårørendes belastning og materielle skader.

Bompengenes samfunnsøkonomiske konsekvens 

Til tross for dette besparelsespotensialet viser observasjoner at en del trafikanter fortsatt velger gamleveien, primært grunnet bompengekostnadene. Dette svekker nytteverdien av investeringene og kan føre til en suboptimal trafikksikkerhetsgevinst.

Videre kommer administrative kostnader knyttet til drift og vedlikehold av bompengesystemene. Disse representerer ressursbruk som kunne vært unngått dersom veien ble fullfinansiert over statsbudsjettet.

Utgangspunktet for bompengefinansiering er at brukeren betaler for nytte. I tilfeller hvor alternativet til ny vei har høy risiko for alvorlige ulykker, kan det imidlertid stilles spørsmål ved om dette prinsippet fører til uønskede fordelingsvirkninger og ineffektiv ressursbruk.

Konklusjon

For å oppnå maksimal samfunnsøkonomisk effekt av veiinvesteringen E39 Kristiansand-Stavanger bør det vurderes om dagens bompengesats er hensiktsmessig. En reduksjon – eller avvikling – av bompenger kan bidra til:

- Økt bruk av den tryggere veien

- Reduksjon i alvorlige ulykker

- Høyere samlet samfunnsøkonomisk gevinst

Dette bør inngå i framtidige vurderinger av finansieringsmodeller for kritisk infrastruktur med høy trafikksikkerhetsgevinst.

Referanser

Menon Economics (2021). Samfunnsøkonomisk analyse: ny E39 Kristiansand–Ålgård.

Transportøkonomisk institutt (2022). TØI-rapport 1905: Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker.

Statens vegvesen (2023–2024). Enhetskostnader i NTP-grunnlag 2025–2036.

Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad, diverse ulykkesstatistikker (2000–2013).