Tre grunner til at skolen svikter i kontroversielle saker

Vi bør støtte lærerne i å undervise om kontroversielle temaer, skriver innleggsforfatteren. Bildet: Æresvakt under minneseremonien for Charlie Kirk søndag. Foto: Carlos Barria, Reuters/NTB

Snakket foreldre med sin ungdom om drapet på Charlie Kirk, eller trodde de skolen gjorde det?

Få minutter etter at Charlie Kirk ble skutt på andre siden av Atlanterhavet 10. september fikk mine 900 elever trolig se nærbilder av drapet på mobilen. Hva skjedde i timene og dagene etterpå? Når snakket foreldre med sin ungdom om drapet, eller trodde de skolen gjorde det?

Hvis skolen møter kontroversielle temaer med taushet i klasserommet, åpnes veien mot radikalisering på nett. Vi i skolen har en plikt til å ta opp konfliktfylte temaer, selv når det er ubehagelig og problemfylt.

Tre problemer

I dagens medievirkelighet møter skolen tre store problemer for å lykkes:

1. Ungdom og voksne lever i ulike mediebobler. Når vi leser Klassekampen, VG eller får siste nytt på Dagsrevyen, møter ungdommen sine nyheter på Snapchat og Tiktok. Hvor mange ungdommer visste hvem Charlie Kirk var før 10. september? Faktisk veldig, veldig mange. Foreldre spør kanskje ungdommen om hva de gjorde på skolen i dag, men ikke hva de gjør på nett?
2. Kontroversielle saker spres viralt med lysets hastighet. Raskere enn skoler kan lage og dele kvalitetssikrede pedagogiske opplegg. Nyheter om radikalisering, klimaspørsmål, internasjonale konflikter og kjønns- og livssynsspørsmål eksploderer i elevenes digitale verden lenge før både foreldre og lærere oppdager det.
3. Vi i skolen lider av berøringsangst. Når ungdom og voksne lever i to smale medievirkeligheter, er det viktig at takhøyden bevares i skolen som en fellesarena. En undersøkelse fra Lektorlaget i 2024 viste at halvparten av lærerne som svarte, vegrer seg for å ta opp omdiskuterte temaer. Vi er redde for å bli misforstått eller for at elevene våre blir krenket eller såret.

Skolen må tørre å prøve og feile

Faglige råd til skoler når de skal undervise i konfliktfylte emner, bygger på tre prinsipper: Vær varsom med å overvelde elevene, vær tydelig på at noe er kontroversielt og gi rom til at elever kan danne egne standpunkt. Like fullt møter skolen ofte splittende temaer med taushet i frykt for å gjøre feil.

Skoler er pålagt å forebygge det som kan gå galt i skolehverdagen. Alt fra masseslagsmål til hatefulle ytringer og trakassering skal risikovurderes. Hva kan gå galt, og hvordan kan vi forhindre det? Stilt overfor betente saker tror jeg at det vanligste risikoreduserende tiltaket er å la være å berøre temaet. Det er også det dårligste tiltaket.

For hva skjer når jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre, ser at skolen ikke tør å romme meningene de er i ferd med å utvikle og danne? Fundamentet i norske klasserom kollapser dersom de blir mindre åpne arenaer uten rom for å prøve og feile.

Inn i ekkokammeret

Hva skjer når ungdommen merker at de fritt kan se et ekte drap på mobilen, mens vi på skolen bør være forsiktige med hvordan vi snakker om det? Mediestormen etter NRK Debatten 11. september kan gjøre mang en lærer urolig. Flere mente det var upassende å diskutere Charlie Kirks meninger kort tid etter drapet. Gjelder det samme i norske klasserom?

Jeg frykter at norske lærere en dag vil tro at pedagogiske valg må kunne forklares på forsiden av dagsavisene. Da har vi fått en skole som sender elevene ut av klasserommet og inn i ekkokammeret.

Vi bør derfor støtte lærerne i å undervise om kontroversielle temaer både når det gir læring og oppleves konstruktivt, men også de gangene noen føler seg støtt eller krenket.

Blir skolen en arena for feilfrihet, svikter vi ungdommene våre.