KOMMENTAR: God stemning og mindre synlighet er ikke automatisk positivt. Men i toppen av norsk idrett er det å foretrekke.
Publisert: 23.05.2025 20:30
OSLO: Det er et par måneder siden skipresident Tove Moe Dyrhaug og hoppsjef Jan-Erik Aalbu sto i Holmenkollen-anlegget og frontet en av norsk idretts aller største kriser.
Norsk hoppsport hadde jukset bevisst under VM på hjemmebane og satte med det hele den norske idrettsbevegelsen i skammekroken.
Tidligere denne uken kom meldingen om at de tre involverte lederne er ferdige i sine stillinger. Det var den eneste riktige løsningen, som også er et første skritt på veien mot gjenreising av tillit for norsk hoppsport.
I dyp kontrast til kaoset som rådet i midten av mars, ønsket idrettspresident Zaineb Al-Samarai velkommen til Idrettstinget i nettopp Holmenkollen fredag formiddag.
Hun har hatt posisjonen i to år. Hva har hun utrettet?
Veldig mye positivt, kan det se ut til.
Les også
Kun ett spørsmål skaper usikkerhet
Før Al-Samarai danket ut konkurrenten Berit Kjøll i kampen om presidentvervet under tinget i Bergen for to år siden, holdt tidligere langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen en tale som var riktig å beskrive som en tirade:
– Jeg håper idretten fortsatt er en plass der menneskene bryr seg om hverandre på ekte – ikke bare når det passer, sa hun og pekte på at norsk idrett hadde lagt bak seg en periode med usedvanlig mange mediesaker, hvor en altfor liten andel handlet om prestasjoner.
Kjøll hadde beskyldt enkelte i styret for illojalitet. Kjøll var blitt anklaget for løgn.
Dette kom på toppen av en årrekke der først Tom Tvedt aldri kom tilbake på offensiven etter en langvarig debatt om åpenhet.
Etterfølgeren Berit Kjøll jublet høylytt «jeg vant, jeg vant» da hun sikret seieren foran Tvedt og Sven Mollekleiv under Idrettstinget på Lillehammer i 2019, og signaliserte med det at det aller viktigste for henne var nettopp å vinne valget.
Les også
- Disse RBK-erne er gode nok for Glimt
Dessverre ble det aldri enkelt å forstå hvorfor hun var så opptatt av dette vervet. Hva sto hun egentlig for? Hvor ville hun egentlig føre norsk idrett?
Hun klarte aldri å samle bevegelsen.
Det var heller ikke slik at Zaineb Al-Samarai overbeviste så kraftig under valgkampen for to år siden. Hun holdt en lav profil offentlig.
I kulissene må hun ha jobbet godt. I valget knuste hun Kjøll.
I løpet av de to årene som har gått, har hun vært langt mindre synlig enn forgjengerne, men det ser ut til å være atskillig mer på godt enn på vondt.
Kort tid før tinget åpnet på Holmenkollen Park gikk hun rundt i salen, bærende på datteren Maja som ble født i februar i fjor. Stemningen var upåklagelig.
Det sittende idrettsstyret har unngått skandaler, og tilsynelatende ser Al-Samarai ut til å ha klart å samle laget. Godt mulig så bra at hun blir gjenvalgt om to år.
Der Tvedt og Kjøll ble utgangspunkt for støy, har Al-Samarai skapt ro.
I tillegg ser vi tellende resultater i form av regjeringens bevilgninger til idretten.
– Tildelingen til idrettsanlegg i 2025 øker med hele 16,6 prosent fra i fjor, poengterte hun til tingsalen.
Les også
Rystende å være vitne til
Al-Samarai presenterer seg som «en enkel jente fra Holmlia». Bakgrunnen er slett ingen ulempe. Hun er vokst opp i og kjenner idretten på grasrotnivå, med de utfordringene som finnes.
Men hun er også en dyktig politiker, sterk i prosessene og svært aktiv i kommunikasjonen mot særforbund og kretser.
Hun er troverdig. Du får følelsen av at hun kan det hun snakker om, til forskjell fra forgjengeren.
Før lunsj på Idrettstingets første dag gikk Ståle Vaag, leder for Trøndelag Idrettskrets, opp på talerstolen. Han sa det slik:
– Det er en stor ro i organisasjonen. Jeg føler det er god stemning i norsk idrett for tida. Det er lite negativitet i media. Det virker på meg som om idrettsstyret fungerer godt. Det virker som det er en god tone i styret og administrasjonen. Det gleder meg.
Dermed satte trønderen ord på situasjonen.
Til tross for at vi fortsatt må tåle stempelet som en nasjon som jukser når vi arrangerer VM på hjemmebane, foregår det mye positivt.
Det er blitt en endring i løpet av de siste to årene.
Idrettspresidenten skal ha sin del av æren for det.