Truer med oppløsning i retten: Næringslivet trenger tusenvis av kvinner til styrene

Under halvparten av bedriftene oppfyller de nye kravene til kjønnsfordeling i styrene. «Langt til målet», sier SSB.

Den store entreprenørbedriften Skanska Norge AS har et styre som består av to kvinner og fem menn. Det er allikevel innenfor reglene om kjønnssammensetning, fordi unntak gjelder for ansattrepresentanter. Foto: Emilie Holtet / NTB

Fra årsskiftet begynte regjeringen å stramme til i kravet om kjønnsbalanse i styrene i næringslivet.

Alle aksjeselskaper av en viss størrelse skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn i styret.

Grensen ved årsskiftet er satt ved inntekter over 100 millioner kroner og minst tre medlemmer i styret (regelen er én av tre i styrer med bare tre medlemmer).

Litt over 6000 selskaper falt inn under de nye kravene fra årsskiftet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har sjekket status i disse selskapene i februar i år.

Regelbrudd, eller?

– Antall roller med mannlige styrerepresentanter som skulle vært erstattet av kvinner er redusert fra cirka 7000 i starten av 2024 til litt over 4500 roller pr. februar 2025. Men det er fortsatt langt til målet, noe som kan peke på utfordringer med å oppfylle kravene til kjønnsbalanse, sier seksjonssjef Erik Fjærli i SSB.

Med andre ord:

• Det manglet 4500 kvinner ved årsskiftet for å oppfylle reglene, gitt at hver kvinne tar én styrerolle.
• Regnet i forhold til antall kvinnelige styreroller i februar krever de nye reglene fra årsskiftet en økning på 60 prosent.
• 3300 selskaper må i tiden fremover bytte menn med kvinner, det vil si over halvparten av dem som fikk nye krav fra årsskiftet.

Det kan dermed se ut som om næringslivet bryter reglene i stor stil. Men slik er det nødvendigvis ikke.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) har ansvaret for reglene om kjønnsbalanse i styrene i næringslivet- Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ekstra tid til ansatte

Reglene gjelder nemlig for ansattes representanter i styret og aksjonærenes presentanter hver for seg.

Ansattes representanter skal etter reglene velges for to år om gangen, og det nye kjønnskravet skal ikke gripe inn i valgperiodene.

Det betyr at kjønnsreglene for de ansattes representanter gjelder først fra neste ordinære valg.

Styremedlemmer valgt av de ansatte for eksempel våren 2024 skal sitte til neste ordinære valg våren 2026. Først da begynner kjønnskravet å gjelde for dem.

Et eksempel

Den store entreprenørbedriften Skanska Norge AS er et eksempel på dette. Der består styret nå av to kvinner og fem menn.

Brudd på reglene?

– Nei, svarer kommunikasjonsdirektør Audun Lågøyr.

Han forklarer:

– Blant de fire aksjonærvalgte er det to kvinner og to menn. Kravet er oppfylt for dem. Ved neste valg av tre ansatte til styret må de velge minst én av hvert kjønn. Da vil styret som helhet oppfylle kravene, sier han.

Slik kan det være i mange selskaper. De er derfor innenfor reglene, selv om de kommer ut med skjev med kjønnsbalansen i SSBs beregninger.

Selskap kan bli oppløst

20. februar svarte næringsministeren på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H). Spørsmålet dreide seg om statens reaksjon overfor selskaper som ikke oppfyller kravene til kjønnsbalansene.

I svaret skrev næringsministeren:

«Hvis et aksjeselskap ikke har meldt et styre som oppfyller krav til kjønnssammensetning til Foretaksregisteret, kan tingretten i ytterste konsekvens beslutte selskapet oppløst.»

Deretter ramser hun opp en rekke andre grunner til tvangsoppløsning. Hun avslutter med: «Det er viktig å være fremoverlent for å sikre likestilling og mangfold også i næringslivet.»