Ukraina-krigen
Donald Trump har gjentatte ganger sagt at han ville få slutt på Ukraina-krigen. Men etter at han ble president, har Russland mer enn doblet angrepene.

Publisert 06.08.2025 12:17
Russlands president Vladimir Putin møtte onsdag den amerikanske spesialutsendingen Steve Witkoff i Moskva, mens klokken tikker mot den siste fredsfristen president Donald Trump har gitt russerne.
Fredag løper Trumps ultimatum ut.
Om Russland ikke stanser krigen mot Ukraina, vil USA øke det økonomiske presset både mot Russland og deres handelspartnere, advarer den amerikanske presidenten.

Dette er Witkoffs femte besøk til Russland i år. Kreml har ikke gått ut med flere detaljer om møtet eller hva de to har snakket om.
Trappet opp
Trump skulle få slutt på Ukraina-krigen i løpet av ett døgn, og hevdet at Russlands fullskala invasjon aldri hadde skjedd dersom en president som Kreml «respekterte» hadde sittet ved makten.
Men etter at han ble valgt til president i USA i november trappet russerne opp angrepene.
Siden han returnerte til Det hvite hus i januar, har registrerte luftangrep fra Moskva nådd sitt høyeste nivå i krigen, viser en analyse BBC har gjort.

Dataene som ble gjennomgått av BBC Verify – basert på daglige hendelsesrapporter utstedt av det ukrainske luftforsvaret – viste at Russland avfyrte 27.158 missiler og droner mellom 20. januar – da Trumps presidentskap begynte – og 19. juli, sammenlignet med 11.614 i løpet av de siste seks månedene av Joe Bidens periode.
Frist på frist
I løpet av det siste året har Trump satt flere konkrete frister for fred i Ukraina, og fredag 8. august løper det siste ultimatumet ut.
Trump advarte tidligere i juli om at han vil innføre en omfattende toll mot Russland dersom det ikke nå kommer på plass en avtale som stanser krigen i Ukraina.
Denne siste fristen føyer seg inn i en rekke fredsutspill fra Trump etter at han ble president:
Viktige hendelser i Trumps Ukraina-håndtering
12. februar 2025: Trump har en telefonsamtale med Putin, og oppdaterer deretter Zelenskyj om sin strategi for rask fred.
15.–19. februar 2025: Amerikanske tjenestemenn forhandler med Russland i Saudi-Arabia. Europeiske allierte og Ukraina er frustrerte over å bli satt på sidelinjen, noe som utløser et krisemøte i Nato i Paris. Trump kritiserer Zelenskyj i sosiale medier for å ikke gå med på en avtale der Ukraina ikke er med ved bordet, og hevder dette hindrer fremdrift.
28. februar 2025: Trump og Zelenskyj møtes i Det hvite hus. Trump anklager Zelenskyj for mangel på takknemlighet og stiller spørsmål ved Ukrainas vilje til fred.
Tidlig mars 2025: Trump suspenderer kortvarig militær støtte til Ukraina.
14. mars 2025: Etter kritikk sier Trump at hans 24-timers løfte var «sarkastisk», men uttrykker fortsatt ønske om en hurtig løsning. Faktasjekkere har ikke funnet tydelig bevis for at uttalelsene om å løse konflikten på ett døgn var spøk.
April 2025: USA foreslår en plan med «frosset» frontlinje og at Ukraina skal avstå fra NATO-medlemskap – både Russland og Ukraina avviser dette. Trump kritiserer åpent Zelenskyj for «inflammatoriske uttalelser» og uttrykker frustrasjon over fortsatte russiske angrep.
14. juli 2025: Trump setter en frist på 50 dager, altså til 2. september. Han gjentar at flere økonomiske tiltak venter om ikke Moskva samarbeider. Kreml omtaler slike ultimatum som overdrevne.
August 2025: Trump setter 8. august som frist for Putin til å inngå fred, ellers skjerper USA sanksjonene.
– Lenger unna fredsforhandlinger
Til tross for tre runder med fredssamtaler i Istanbul, virker partene like langt fra hverandre. Moskva krever mer ukrainsk territorium og at Ukraina gir opp sine Nato-ambisjoner, mens Kyiv insisterer på umiddelbar våpenhvile.
Norske Russlands-forskere tror ikke Russlands president Vladimir Putin vil gå med på fredsforhandlinger denne gangen heller.
– Fredsforhandlinger synes mye lenger unna nå enn da Trump så optimistisk startet opp med å si at han trodde han skulle forhandle fred på én dag, sier NUPI-forsker Julie Wilhelmsen til NTB.

Russland er ifølge Wilhelmsen grunnleggende skeptisk og fiendtlig mot alt vestlig, spesielt USA.
– Jeg tror ikke Putin ser på Trump som en veldig smart person, heller ikke som en pålitelig alliert, men snarere at han har sett Trumps administrasjon som et mulighetsvindu etter flere år med Bidens erklærte støtte til Ukraina, sier hun videre.
Endret retorikk
Heller ikke Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror det siste ultimatumet til Trump vil ha noen effekt.
– Putin prøver vel bare å fortsette krigføringen, og det har han egentlig prøvd på hele våren, samtidig som han forsøker å ikke brenne alle bruer til Washington, sier Bukkvoll til NTB.

At Trumps fredsfremstøt så langt ikke har ført frem, har ført til endringer i måten han snakker til og om både Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
I mars omtalte Trump Putin som en mann som holder ord. I mai mente Trump imidlertid at Putin hadde gått fra vettet.
– Jeg er veldig skuffet over Putin. Jeg trodde han var en som mente det han sa, sa Trump til reportere i sommer.
Den russiske framrykkingen i juli var den største siden november, ifølge Institute for the study of War.
Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved seksjon for luftmakt og militær ledelse ved Luftkrigsskolen mener også Russland vil ha lite motivasjon til å stanse krigen nå.
– Det russiske lederskapet opplever at de vinner fram på slagmarken og at de ikke vil ha noe å tjene på å gå inn i forhandlinger, sier Haga til NTB.
I juli erobret Russland 588 kvadratkilometer, mens de tok 507 kvadratkilometer i mai, 379 kvadratkilometer i april og 240 kvadratkilometer i mars, ifølge nyhetsbyårets AFPs analyse av Institute for the study of War (ISW) sine data.