Trump trekker våpenstøtte: – Vil koste mer blod

9 hours ago 3



Ukraina-krigen:

Det jobbes hardt i kulissene på kontorene i Kyiv, etter at USA bekreftet stans i våpenleveranser til Ukraina. Kan Europa plukke opp regningen?

 Leon Neal
DETALJER: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier landet nå jobber med å klargjøre detaljer rundt graden av forsvarsstøtte fra USA. Foto: Leon Neal

Publisert 03.07.2025 17:18

Amerikanske myndigheter bekreftet onsdag at de vil holde tilbake våpenleveranser til Ukraina, noe som har vekket sterke reaksjoner på kontorene i Kyiv. 

– Ukrainske myndigheter er i konstant kontakt med amerikanerne om saken, sier landets statssekretær Serhij Kyslytsia til TV 2.

Dersom USA gjør alvor ut av truslene om å kutte alle våpenleveranser, så vil det kunne få store konsekvenser for det krigsherjede landet. 

– Bortfallet av amerikansk støtte vil nok ikke føre til noe ukrainsk nederlag, men det vil koste mer ukrainsk blod å stå i krigen, sier hovedlærer for landmakt på Krigsskolen, Palle Ydstebø, til TV 2. 

Det finnes imidlertid en annen løsning, som kan sørge for at ukrainske styrker kan opprettholde de harde kampene mot Russland. 

SNUR? Under Nato-toppmøtet i Haag antydet Donald Trump at han ville levere Patriot-luftvernsystem til Ukraina, men nå varsler de stans i våpenstøtte. Foto: Piroschka Van De Wouw / AFP / NTB.
SNUR? Under Nato-toppmøtet i Haag antydet Donald Trump at han ville levere Patriot-luftvernsystem til Ukraina, men nå varsler de stans i våpenstøtte. Foto: Piroschka Van De Wouw / AFP / NTB.

– Et realistisk scenario

«Kyiv endrer taktikk», slår den amerikanske avisen Politico fast torsdag, og henviser til seks anonyme kilder med kjennskap til saken. 

Ukrainske myndigheter vil nå be Washington om tillatelse til at Europa kan kjøpe våpen av USA, ifølge kildene. 

Verken Ukraina eller USA har offisielt bekreftet uttalelsene, men flere eksperter som TV 2 har snakket med omtaler det som et «realistisk scenario». 

– Europeiske land og andre av Ukrainas støttespillere må trå hardere til. Det har de for så vidt begynt å gjøre, men altfor sakte, sier Ydstebø. 

 Odd Arne Hartvigsen / TV 2
VÅPENSTANS: Sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, påpeker at dette ikke er første gangen USA har stanset våpenbistand til Ukraina. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Hovedlæreren får støtte fra tidligere generalløytnant i Forsvaret, Arne Bård Dalhaug, som har jobbet flere år i Nato og var øverstkommanderende for OSSEs observatørkorps i Ukraina mellom 2016 og 2019.

– Jeg har lenge trodd at hvis det skal bli sendt amerikansk utstyr til Ukraina, så kommer Europa til å måtte betale for det, sier han til TV 2. 

– Det tenker jeg kan være realistisk. Hvis Europa forplikter seg til å kjøpe, så vil man jo også kunne skalere opp produksjonen i USA, legger han til. 

Selv om Europa skulle bestemme seg for å plukke opp den dyre regningen, så finnes det flere faktorer som kan stikke kjepper i hjulene for Ukraina. 

Avhenger av flere faktore

USA har nemlig begrunnet våpenstansen med at landets må sette sine egne interesser først, og samtidig antydet at det begynner å minke i amerikanske våpenlagre.

– Jeg er litt usikker på hva som er substansen i dette. For hvis det er en reell mulighet for at lagrene er blitt for tynne, så er det jo i prinsippet slik at du  ikke får flere granater på lager, ved at Europa betaler penger for dem, hvis de likevel ikke finnes, forklarer Dalhaug. 

 Daniel Sannum Lauten / TV 2.
RUSSISKE ANGREP: Amerikansk luftvern er ekstremt viktig for at Ukraina skal kunne stanse de russiske angrepene, og president Volodymyr Zelenskyj etterlyser mer våpenstøtte. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2.

Militæreksperten tror ikke Trump har en ambisjon om å fortsette støtten til Ukraina eller Europa, men lener mot at presidenten heller vil være interessert i en forretningsmessig avtale.

At Europa er villige til å betale for det, er Dalhaug sikker på, og sier det er helt innenfor økonomiske rekkevidder å gjøre det. 

– Fordi Europa og Ukraina har en felles interesse av at krigen ender på en måte som gjør at man sitter med sikkerhet i Europa etter at krigen er ferdig, forklarer generalløytnanten. 

Men hvor skal pengene hentes fra?

Natolandene ble i forrige uke enige om å øke forsvarsbudsjettene til fem prosent av bruttonasjonalprodukt under et toppmøte i Haag. 

– Donasjoner til Ukraina er jo et Nato-vedtak som kan regnes inn mot disse fem prosentene, sier Dalhaug. 

 Simen Askjer / TV 2.
VILLIGE: Tidligere Generalløytnant i Forsvaret, Arne Bård Dalhaug, mener Europa vil være villige til å betale USA for våpenleveransen. Foto: Simen Askjer / TV 2.

FT: Varsler hastemøte

Så langt at USA forsynt Ukraina med våpen og forsvarsmateriell til en verdi av rundt 660 milliarder kroner siden starten av krigen, ifølge NTB. 

Luftvernsystemet Patriot, Hellfire-raketter og artilleri som brukes i presisjonsangrep, er blant materiellet som nå holdes tilbake. 

Både Ydstebø og Dalhaug er tydelig på at amerikansk luftvern er ekstremt viktig for Ukraina i den pågående krigføringen. 

– Det mest kritiske er ammunisjon til luftvernsystemene, artilleri og rakettartilleriet HIMARS, sier Ydstebø, og legger til: 

– Med de stadig kraftigere russiske missil- og droneangrepene mot ukrainske byer og sivilbefolkning, kan mangel på luftvern føre til større ødeleggelser og større sivile tap.

HASTEMØTE? Ifølge kilder til avisen Financial Times skal Donald Trump møte Volodymyr Zelenskyj fredag. Her fra et tidligere møte. Foto: Ben Curtis / NTB.
HASTEMØTE? Ifølge kilder til avisen Financial Times skal Donald Trump møte Volodymyr Zelenskyj fredag. Her fra et tidligere møte. Foto: Ben Curtis / NTB.

Onsdag kveld bekreftet Zelenskyj å ha mottatt den dystre beskjeden.

– I dag fikk jeg rapporter fra forsvars- og utenriksministrene om Ukraina, nærmere bestemt om forholdet til USA. For øyeblikket jobber vi med å klargjøre detaljene rundt grad av forsvarsstøtte, inkludert luftforsvarsbiten, sa Zelenskyj i en melding på X.

Det er ventet at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs president Donald Trump skal diskutere våpenstøtten i en samtale på fredag, ifølge kilder til avisen Financial Times

Read Entire Article