Trumps metode: Slik styrer han USA mot autokrati

Donald Trump har brukt rettsvesenet til å true amerikanske medier til selvsensur, skriver kronikkforfatteren. På bildet snakker Trump med pressen foran Det hvite hus 16. september. Foto: Alex Brandon, AP/NTB

Handlingene kan grupperes i fire faser.

Eksperter påpeker at president Donald Trump styrer USA mot et nytt autokrati. Metoden han bruker, deler han med autokrater i hele verden.

Det anerkjente V-Dem Institute i Sverige følger og rapporterer om utvikling av demokrati verden over. De følger også utviklingen av motsatsen, autokrati.

Ifølge V-Dem Institute er det for første gang på over 20 år flere autokratier enn demokratier i verden. Demokratiseringen av verden har nesten stoppet opp. Bare 19 land beveger seg i demokratisk retning, mens 45 land beveger seg i motsatt retning.

Handlingene til dagens aspirerende autokrater kan grupperes i fire faser, som ikke alltid kommer i en fast rekkefølge. De kan også foregå parallelt.

Fase én: Dagens autokrater vinner valg

Den store forskjellen mellom fortidens og dagens autokrater er at moderne autokrater vinner demokratiske valg.

De fleste av forrige århundres autokrater kom til makten gjennom forskjellige former for statskupp. Et hovedpoeng finner man i den innflytelsesrike boken «How democracies die» fra 2018 av professorene Daniel Ziblatt og Steven Levitsky fra Harvard: I motsetning til i forrige århundre avskaffes ikke dagens demokrati med våpen og makt. I våre dager avskaffes demokratiet gjennom valg og bruk av rettsvesenet.

De siste årenes forskning viser at en typisk autokrat er karismatisk, blir demokratisk valgt og bruker mandatet fra velgerne til å avvikle det konstitusjonelle systemet de er valgt inn i.

President Trump vant fjorårets valg i USA ganske klart. Ungarske Viktor Orbán har vunnet valg, og både Recep Tayyip Erdoğan og Vladimir Putin ble stemt inn som presidenter av velgerne.

Fase to: Dagens autokrater konsentrerer den utøvende makten

Trump hadde allerede sikret seg et solid flertall av lojalister i høyesterett forrige gang han var president.

Presidentvalget i fjor gjorde også at Trump nå har et republikansk flertall i kongressen og kontroll over disse representantene.

Andre autokrater, som Viktor Orbán i Ungarn, har brukt unntakslover og redusert størrelsen på den folkevalgte forsamlingen for å få satt inn nok lojale tilhengere. President Trump bruker også presidentordre i stor grad for å slippe å involvere de folkevalgte.

I dagens samfunn er det også betydelige innslag av privat makt. Mest tydelig er dette i USA, der de globale teknologiselskapene har en enorm makt. Vi har sett hvordan Trump har brukt en blanding av søksmål, politiske trusler og løfter om lukrative kontrakter for å få big tech over på sin side. Det ble synliggjort for hele verden da lederne for disse selskapene satt på første rad under Trumps innsettelse som president.

Fase tre: Dagens autokrater svekker sivilsamfunnet

Dagens autokrater går til angrep på sivilsamfunnet, akademia, mediene og opposisjonen. Trumps rådgiver Steven Miller har for eksempel nylig karakterisert demokratene som en «innenlandsk ekstremistorganisasjon».

Vi har sett hvordan Trump, i likhet med mange andre autokrater, har innskrenket akademias virkefelt – for eksempel ved å forsøke å forby Harvard å ta imot utenlandske studenter.

Det er også grunner til å vente at ulike sivilsamfunnsorganisasjoner etter hvert vil oppleve ytterligere begrensninger i sitt virkeområde. Definansieringen av USAID var sannsynligvis det første eksempelet.

Innskrenking av pressefrihet er et av autokratenes favorittiltak. Ifølge V-Dem har myndighetene på forskjellige måter innskrenket medienes frihet i over halvparten av de 49 landene som utvikler seg mot autokrati. Dette gjøres sjelden gjennom direkte maktbruk.

Dagens medieorganisasjoner er avhengige av offentlig annonsering, som jobbutlysninger og offentliggjøringer. Da kan autokrater ødelegge økonomien til kritisk presse ved å kutte offentlig annonsering, slik Orbán har gjort i Ungarn.

De kan også indirekte true private bedrifter med sanksjoner dersom disse annonserer i medier autokratene oppfatter som brysomme.

President Trump har brukt rettsvesenet til å true amerikanske medier til selvsensur. Søksmål, som for eksempel mot CBS og 60 Minutes, oppfattes som å være lovmessig grunnløse. Men for å slippe langdryge, dyre og potensielt skadelige rettsprosesser valgte likevel CBS å bøye av.

Fase fire: Fra demokrati til autokrati og evigvarende kontroll

I den fjerde fasen av autokratiseringen bruker den aspirerende autokraten sin kontroll over forsvar- og politimyndigheter mot egen befolkning. Dette skjer først og fremst gjennom privat voldsbruk som er organisert og/eller velsignet av autokraten.

Trump-administrasjonen har lagt til rette for dette ved å frikjenne kuppmakerne som stormet kongressen, og ved å fjerne offentlig beskyttelse av personer Trump oppfatter som fiendtlige.

Tidligere direktør for folkehelseinstituttet, Antonio Fauci, og tidligere visepresident i Trumps første administrasjon, Mike Pence, er eksempler på tidligere offentlige funksjonærer som har mistet beskyttelse.

Den endelige innføringen av autokratiet skjer ved at valgreglene endres så mye at det ikke blir nødvendig å gi fra seg makten igjen. Innskrenking i hvem som kan stemme og hvem som kan stille til valg, er nøkkelgrep, slik vi har sett i Russland, Tyrkia og Ungarn.

Manipulering av valgdistrikter – som vi så eksempel på i Texas i sommer – og vekting av stemmer er endringer som kan favorisere den sittende autokraten. Da kan det arrangeres valg som gir inntrykk av et slags demokrati, slik både Putin, Orbán og Erdoğan gjør, uten at de trenger å frykte å tape valget.

Trump og autokratenes metode

Det mest oppsiktsvekkende med president Trump er hvor fort han har iverksatt tiltak fra alle de fire fasene i metoden for å avskaffe demokratiet. Det ser ut til at Trump er i full gang med å rive ned det amerikanske demokratiet, og at vi fremover vil se en opptrapping og forsterking av hans tiltak.

Det er grunn til å vente stadig mindre pressefrihet, svakere sivilsamfunn og styrking av presidentens utøvende makt på bekostning av kongressen, rettsvesenet og privat makt.

Det store spørsmålet er om det er sterke nok motkrefter i det amerikanske samfunnet til å stoppe marsjen mot autokratiet.