Trumps toll fører til økt usikkerhet og pessimisme for norske husholdninger. Men på ett felt bruker vi penger som før.

Troen på økonomisk oppgang svinner hen i norske husholdninger. Trumps toll fører til økt usikkerhet og mer sparing, og optimisme er snudd til pessimisme.

USAs president Donald Trump har skapt uro og usikkerheten i verdensøkonomien, noe som kommer godt til syne i Forventningsbarometeret. Nordmenns tro på gode økonomiske tider er kraftig redusert. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Utviklingen gjelder for begge kjønn, alle grupper innen geografi, inntekt og alder og også utdanningsnivå, viser Forventningsbarometeret fra Finans Norge.

– Denne unisone svekkelsen i husholdningenes økonomiske fremtidstro er det naturlig å forklare med Trumps ulike utspill og beslutninger, særlig om toll, som skaper stor økonomisk usikkerhet globalt, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.

Forventningsbarometerets hovedindikator har falt fra -13,4 i første kvartal til -16,5 i andre kvartal, justert for trend og sesong etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i finansmarkedet.

Utsatte rentekutt

Moen påpeker videre at Norge er et lite land med åpen økonomi, noe som gjør at «slik usikkerhet slår rett inn i næringslivet og dermed også for de fleste forbrukere».

Norges Banks beslutning om å utsette rentekuttet som var ventet i mars, kan også ha spilt inn, ifølge Moen. Sentralbanken besluttet i forrige uke å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent.

Norges Bank viste til stadig økonomisk usikkerhet og skrev at det fortsatt er «behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid».

Det ble imidlertid varslet at det er sannsynlig med rentekutt i løpet av året. Det vil i så fall bli det første siden mai 2020.

Betydelig fall

Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi, og er laget i samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group.

Siden februar, da undersøkelsen sist ble gjort, har forventningene til landets økonomi det neste året gått fra å være positive, til å bli svært negative. Indikatoren har falt stort, fra 5,1 til -21,2.

Troen på personøkonomien har halvert seg i samme periode, men den er stadig positiv på 11,2.

– Dette har sammenheng med at arbeidsledigheten er lav, og at SSB fortsatt tror på reallønnsvekst i 2025, skriver Finans Norge.

Husholdningene melder jevnt inn lavere ønske om pengebruk på nesten alle forbrukskategorier. Det er imidlertid ett markant unntak: oppussing.

Ønsket om å bruke penger på å pusse opp har økt betydelig det siste året.

Mønsteret er kjent fra koronapandemien, ifølge Finans Norge.

– Når alt er usikkert rundt oss, kryper vi inn i vår egen lille hule, og den vil vi gjerne gjøre så hyggelig som mulig, sier Moen.

Sjeføkonom: Haster med rentekutt

Barometeret viser at det begynner å haste med å kutte styringsrenten, sier Eikas sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen.

– I april var avisene fulle av stoff om USAs iverksettelse av tollkriger mot andre land, med tollsatser som var mye høyere enn tidligere ventet. Ikke rart i at husholdningene da ble litt mer deppa, sier han.

Andreassen påpeker videre at fallet på børsene, i dollarens verdi og råvareprisene, har reell effekt på den økonomiske utviklingen fremover.

– Det haster nå med betydelige rentekutt for å oppveie de negative sjokkene som norsk økonomi nå er blitt utsatt for, sier han.

Andreassen sier videre at det er «helt uproblematisk» for Norges Bank å kutte renten i første halvår, og viser til at inflasjonen nærmer seg målet om man fjerner husleie.