Tvang mot utviklingshemmede: – Utsettes for systematiske lovbrudd

Tvedt, som leder Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), kunne knapt tro hva som kom ut av et tilsyn ved Sørlandet sykehus i Arendal.

• To utviklingshemmede kvinner ble lagt i narkose for å få spiral mot blødningsforstyrrelser, uten at det først var fattet vedtak om tvangsbruk.
• Gynekologisk undersøkelse eller behandling ble utført mens pasienten var i narkose for annen helsehjelp, som tannbehandling.

Felles for kvinnene er at de har diagnoser som kan tilsi at de mangler samtykkekompetanse, altså evne til å ivareta sin grunnleggende rett til å si ja eller nei til å motta helsehjelp.

Beklager regelbrudd

Statsforvalteren konkluderer med at pasient- og brukerrettighetsloven er brutt. Sykehuset beklager at de formelle reglene ikke er overholdt og lover å sørge for bedre opplæring.

– Vi beklager at vi ikke har fulgt reglene, men vi vil alle pasienters beste, sier klinikkdirektør ved Sørlandet sykehus i Arendal, Geir Rørbakken.

– Tilsynet i Arendal dokumenterer hva vi lenge har påstått. Dette er toppen av isfjellet, sier Tom Tvedt, som har bedt helseminister Jan Christian Vestre (Ap) om et hastemøte om saken.

Det er frivillig å ta imot helsehjelp, for alle. Blant utviklingshemmede, demente og psykiatriske pasienter finnes mennesker som ikke alltid har lett for å gi uttrykk for hva de vil.

– Når jeg bruker tid og legger bredsiden til, klarer jeg å forstå veldig mange, enten de har språk eller kommuniserer på andre måter. Har jeg ikke tid, kan det bære galt av sted, sier Tvedt.

Tom Tvedt

Leder Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Statsforvalteren skriver at når enkelte utviklingshemmede pasienter i Arendal uttrykker ubehag, uro eller engstelse, blir det gjerne oppfattet som mulig motstand mot helsehjelp.

For å omgå motstanden, har sykehuset brukt narkose. Det er et tvangsinngreptvangsinngrepEn handling der noen blir tvunget til å motta helsehjelp eller behandling mot sin vilje., som i Arendal ble foretatt uten at det forelå et vedtak i hvert tilfelle om å bruke tvang.

Hva som var gjort for å fange opp pasienters motstand, hvilke tillitsskapende tiltak som var satt inn og hvordan den enkeltes samtykkekompetanse var vurdert, fremgikk ikke av journalene.

– Stort rettssikkerhetsproblem

Statsforvalteren konkluderer med at Sørlandet sykehus ikke har oversikt over praktiseringen av tvungen somatisk helsehjelp ved gynekologisk avdeling i Arendal.

– Du skal være veldig naiv for å tro at alle andre sykehus i Norge har denne oversikten, sier forbundsleder Tom Tvedt, som har 9000 medlemmer i ryggen.

Professor i medisinsk etikk Reidar Pedersen sier at man vet mer om hvordan tvungen helsehjelp håndteres i sykehjem og psykiatri, enn i somatiske sykehus.

– Det er et stort rettssikkerhetsproblemrettssikkerhetsproblemEn situasjon der det er risiko for at individers rettigheter ikke blir tilstrekkelig beskyttet av loven., sier Pedersen til VG.

Reidar Pedersen

Professor i medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Etikkprofessoren ved Universitetet i Oslo gir Tvedt rett i at lovbruddene som er avdekket i Arendal trolig bare er toppen av isfjellet

– Det mest urovekkende her er at vi vet lite om reglene følges, Helsetjenesten har en historikk hvor man i de godes tjeneste har trådt feil i en del sånne situasjoner.

– Dårligere rettsvern

Tilsynet kom også til at sykehusledelsen ikke har sørget for tilstrekkelig opplæring av ansatte i hvordan regelverket for tvungen helsehjelp skal anvendes.

– Jeg mener denne gruppen blir utsatt for systematiske lovbrudd, der tvang og makt brukes på bekostning av deres rett til å bestemme over egen kropp, sier Tvedt.

Han vil overfor helseministeren kreve flere tilsyn som kan belyse praksis i helsesektoren.

– Vi trenger også en debatt om det er akseptabelt at mennesker som har en utviklingshemming, har dårligere rettsvern enn andre, sier forbundslederen i NPU.

Mangler fokus på tvang

Harald Vallgårda er fylkeslege hos Statsforvalteren i Innlandet og ansvarlig for tilsynet. Han sier det var tilfeldig at tvang var tema, da sykehuset i Arendal ble satt under lupen.

– Tvungen helsehjelp har vært et tema for tilsyn over hele landet gjennom flere år.

– Skiller resultatene i Arendal seg fra andre tilsyn?

– Ikke alle får påpekt avvik. Men når de får det, er det ganske likt: Ledelsen har ikke fokusert på bruk av tvang. Dermed er ikke helsepersonell oppmerksomme på lovverket eller hvordan de skal håndtere pasienter som motsetter seg behandling.

Harald Vallgårda

Fylkeslege hos Statsforvalteren Innlandet

– Hvorfor er det alvorlig å bruke tvang som ikke er begrunnet i vedtak?

– Det skal gode grunner til for å gjøre noe med andre, hvis de viser uvilje eller motsetter seg. Helsepersonell må ha loven på sin side, ellers er det et inngrep i pasientens selvbestemmelse.

– Er du enig med Tom Tvedt i at det er store mørketall for bruk av uhjemlet tvang uhjemlet tvangBruk av tvang uten at det er lovlig grunnlag eller vedtak som tillater det.?

– At ledelsen ikke informerer ansatte om gjeldende regler for bruk av tvang, der syndes det nok ganske mye. Hvis ansatte ikke vet reglene, kan det resultere i uhjemlet tvang. Jeg våger ikke si hvor mange som ikke har det på plass, men vi ser det ofte under tilsyn, sier Vallgårda.

Fylkeslegen understreker at helsepersonell oftest vil gjøre en god jobb for pasientenes beste.

– Det så vi også i Arendal. Men vurderinger om bruk av tvang skal dokumenteres i journalen og fremgå av vedtak som kan vise pasient, pårørende og advokater at loven er fulgt.