Tydelig endring: – Tradisjonen er borte

4 hours ago 5

Bil ble til buss, rampestreker ble til slåsskamper, og ufarlige visesanger ble til grove festsanger om ligging og kokain.

Russefeiringen er kanskje ikke så lik den opprinnelige feiringen som kom til Norge tidlig på 1800-tallet.

Men noen tradisjoner er fortsatt godt bevart. Og andre ikke i det hele tatt.

Russekort er ut

Tre smågutter kommer løpende mot Amalie Grøndalen, Andrea Munthe og Maia Strømsaas fra Oslo-bussen 31 Jump Street 2025.

For noen år siden ville de ha tryglet om russekort, og konkurrert om å ha tjukkest bunke i vennegjengen.

Nå er det klistremerker, eller «stickers» som de kaller det, som gjelder.

– Det er ikke mange som spør om russekort lenger. Den tradisjonen er litt borte, forteller Munthe.

Men det er ikke bare russekort som er på vei ut.

– Vi driver heller ikke med knuter, legger Strømsaas til.

Ja, russeknutene er faktisk helt ukjent for noen av årets russ.

– Knutene har ingenting å si, i hvert fall for Oslo-russen. Jeg vet ikke om en eneste knute, faktisk, forteller Victor Løvold fra en annen russebuss på Blindern.

Men dåpen, dressen og russeluene er tradisjoner russen tviholder på – selv om det kanskje ikke er like viktig som det var tidligere.

– Under dåpen har man på seg russelua og blir døpt til et navn som er litt typisk for den enkelte. Gjerne noe minneverdig fra de tre årene på videregående.

Fakta om russetidens opprinnelse

Russefeiringen kom til Norge i 1811 og ble for første gang gjennomført ved Universitetet i Oslo. Den gangen var det elleve studenter og fem professorer og selve feiringen varte ikke i mer enn en uke. På 70-tallet ble også yrkesfagene en del av videregående skole, og russefeiringa ble for all ungdom i 1974.

På 80-tallet endret russefeiringen dramatisk. Nå skulle de ikke lenger starte på 17. mai, men slutte på nasjonaldagen. Samme tiår gjorde russedressen sitt inntog i russegarderoben, og selskaper spesialiserte seg på russeprodukter.

Russelua ble for første gang brukt i 1905 av elever i avgangsklassene ved enkelte skoler i Kristiania (Oslo). De var inspirert av tyske studenter som hadde røde uniformsluer på seg da de besøkte Norge i 1904.

I dag finnes russedressen primært i fem farger. Rød for generell studiekompetanse, blå for studiespesialiserende med økonomi, eller service og samferdsel, svart for yrkesfaglig studieretning utenom service og samferdsel, grønn for elever innen landbruk og naturbruk, og noen gullruss for elever som sitter i sin skoles russestyre eller i russens hovedstyre.

I mellomkrigstiden kom russeknutene. Man skulle blant annet være våken i 24 timer, og drikke bestemte mengder alkohol på kort tid.

Allerede så tidlig som etter andre verdenskrig begynte russen å dra på russeturer til København. I senere tid har disse turene flyttet seg primært til greske øyer som Ios, Rhodos og Kos.

På 60-tallet begynte de første russebilene å bli mer populære. Men er forbeholdt de rikeste.

Kilde: llan Sande: Russefeiringen, UiB/1999 og NRK

Riktig farge på dressen

Noen gamle tradisjoner står derimot fortsatt sterkt hos Oslo-russen.

– Det er veldig god revytradisjon for avgangskullet, som er tett knyttet opp mot russekulturen og det er russen som styrer revyen.

Ifølge jentene er omtrent halvparten av tredjeklassingene på Blindern vandreruss. Den resterende halvparten er bussruss.

– Det er veldig blandet, og jeg synes det er et veldig inkluderende miljø.

Russedressen er mer omstridt. Noen steder står man fritt frem til å velge hvilken farge man selv vil ha på dressen, mens det på andre skoler fortsatt er sterke tradisjoner for hvilken farge som er «riktig».

– På Blindern er vi rødruss. Jeg synes det er hyggelig at vi er det, selv om vi også har noen blåruss fra andre skoler på bussen.

– På Oslo Handelsgym er man blåruss. Og på Ullern er det blanding, legger Grøndalen til.

At Blindernrussen har en felles farge mener jentene kan føre til mindre splittelse på skolen.

Andre tradisjoner

Likevel kan det tyde på at russen i andre steder av landet holder mer på gamle russetradisjoner enn i Oslo.

Eline Mariell Holm er visepresident i russestyret i Vadsø og forteller om en litt annen russekultur enn den i Oslo.

– Eksempler på tradisjoner russen gjennomfører hvert år er terroruke, svarteliste og bråkerunde.

For de som ikke er lokalkjente forklarer Holm at terroruke er en hel skoleuke der russen gjør diverse knep for å tulle med elever og ansatte. Et eksempel er at de stripser skap og roter i klasserommene.

På den såkalte svartelista står det 20 navn på ungdommer russen herjer litt ekstra med. For eksempel dynkes disse i vann eller blir tusjet i ansiktet – noe ungdommene selv synes er gøy, ifølge Holm.

– Vi kjører også en bråkerunde rundt i hele byen veldig tidlig om morgenen 17. mai og vekker alle.

Omvendt praksis

Og det er ikke alle småbarn som er helt ferdige med russekort, skal man tro Holm og russen i nord.

Hun forteller at hun ikke har opplevd at barn er mer opptatt av stickers.

– Det er jo koselig siden jeg er veldig glad i de gamle russetradisjonene.

Hun legger til at også russeknuter fortsatt blir tatt seriøst i nord. Det samme forteller russ TV 2 har vært i kontakt med flere steder i landet.

Ifølge flere russ kan det virke som at det ofte er bussrussen som ikke bryr seg stort mye om russeknuter.

Mira Reinvang fra Russens hovedstyre i Oslo sier følgende:

– På sentrumsskolene er det vanlig å gjøre knuter, men jeg har inntrykk av at populariteten har avtatt noe. Det varierer i grad av innsats, men jeg tror det bare er bussrussen som har sluttet helt.

Visepresidenten forklarer at de i Vadsø kårer 1. 2. og 3. plass av de som har gjennomført flest av de 141 knutene som russen har i år.

– Det var kort tid siden jeg lærte at Oslo ikke drev så mye med russeknuter, så vi skiller oss nok veldig bra den typiske Oslo-russen.

Read Entire Article