Uenig om abort? Ekstrem!

7 hours ago 1

Meninger
Unge meninger

Vi må slutte å late som at alle mener det samme om abort.

Tirsdag 28. oktober kl. 19:00

Det koker rundt KrFU-leder Ingrid Olina Hovland nå.

Hun ble «grillet» av Jenny Huse i podkasten «Helt ærlig», og ble presset til å svare på om hun var mot abort, også ved voldtekt.

Hun endte på et ja.

Folk er rasende. Over 20 000 har skrevet under på at de mener hun bør trekke seg. Og i VG skriver leder i Unge Venstre at hun «håner alle kvinner som er utsatt for overgrep».

Men hvor langt kommer vi ved å fordømme andres meninger, fordi vi ikke liker dem?

Det er faktisk ikke en sjelden mening å være imot abort.

Men når venstresiden tar seg retten til å eie alle verdispørsmål, blir alt som går imot enten kalt ekstremt eller dyttet unna.

Problemet er bare at ubehagelige meninger ikke forsvinner fordi vi later som de ikke finnes.

De kommer bare tilbake – og nå gjør de det for fullt.

SVs kvinneutvalg vil ha fri abort til uke 37. En kristenkonservativ vil gjerne mene at menneskeverdet er ukrenkelig, og har et personlig syn mot abort.

Jeg sier ikke at jeg er enig eller uenig med Hovland.

Det er vanskelig å forstå hvordan det føles å ha opplevd et overgrep. Så jeg velger å tolke det hun sier med litt raushet.

Men hun peker likevel på et viktig etisk dilemma.

For hvis vi lar det forsvinne fra debatten, mister vi også muligheten til å snakke om det som virkelig står på spill:

Hvor går egentlig grensen for menneskeverdet?

Er det ekstremt å mene at kvinner ikke burde ta abort?

aJa – det er ekstremt å mene det om andres valg.bNei – man må kunne mene det ut fra egen overbevisning.

Hva hvis en kvinne blir voldtatt og ikke oppdager graviditeten før uke 22 – når fosteret er levedyktig?

Hvem sine rettigheter skal da veie tyngst?

Hovland sier meningene hennes er personlige, ikke partipolitikk. Og jeg mener heller ikke at personlige meninger truer demokratiet.

Tvert imot – de bringer vanskelige spørsmål tilbake i lyset, og utfordrer den moralske selvsikkerheten som preger mye av dagens debatt.

Når venstresidens verdipolitikk får gå sin gang uten motstand, må noen tørre å være uenige. De stemmene trengs – som nødvendige bremser.

Enten man liker det eller ikke, må det være plass til flere synspunkter. Ubehaget som følger, er rett og slett prisen for et levende demokrati.

Det finnes gode meninger. Og dårlige. Hva som er hva, må vi nesten få lov til å velge selv.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article