Ungdom mot EU vokser: – Må tørre å ta kampen

1 month ago 44



Ungdomsorganisasjonen har satt i gang arbeidet for å nå de unge. På to år har antallet fylkeslag økt kraftig.

 Fride Sørensen / TV 2
NEI: Leder for Ungdom mot EU, Kim Rene Hamre forteller om økt engasjement for EU-saken blant unge de møter. Foto: Fride Sørensen / TV 2

Publisert 23.03.2025 18:25

Det er over 30 år siden Norge gikk til valgurnene for andre gang over EU- medlemskap. Ingen under 49 år har fått avgi sin stemme om temaet.

For et halvt år siden viste tallene en stor positiv økning i unges holdning til EU.

Da satte leder av Ungdom mot EU, Kim Rene Hamre i gang mobiliseringen for alvor. 

– Vi på Nei-siden har en plan for hvordan vi skal klare å vinne tilbake de unge. Det ser ut til å funke, sier han.

Podkastsatsing og skolebesøk

De siste årene har mobiliseringen foregått ved vervekampanjer, hyppige skolebesøk og synlighet på sosiale medier. I 2025 starter Ungdom mot EU opp podkastprosjekt. 

 Fride Sørensen / TV 2
ØKT TILSTEDEVÆRELSE: Ungdom mot EU drar på hyppige skolebesøk for å verve medlemmer. Foto: Fride Sørensen / TV 2

– Vi vil begynne tidlig, vi ser at EU-kampen og EU debatten fort kan komme i løpet av neste stortingsperiode. Vi ligger ganske langt i forkant, forteller han.

De siste to årene har Ungdom mot EU økt fra ett aktivt lokallag til 15, ifølge Hamre. Han forteller at han er overrasket over å ha fått så mange nye tillitsvalgte som ønsker å drifte lokallagene. 

– Jeg liker å tro at det er fordi vi har økt tilstedeværelsen både på sosiale medier og fysisk rundt i landet.

Nå håper de at økende ungt initiativ kan intensivere debatten. 

– Vi ønsker at valgkampen blir en EU-valgkamp fordi vi kan ikke unnvike det spørsmålet i all evighet. Vi må tørre å ta den kampen om det så er ubehagelig, mener Hamre. 

Økt engasjement

Også Europeisk ungdom, som jobber for norsk EU-medlemskap kan fortelle om engasjement blant unge. 

 PRIVAT
JA: Leo Stub Køber forteller om økt engasjement for EU-saken blant unge. Foto: PRIVAT

– Vi opplever at det har vært en økt interesse over tid, ikke bare de siste månedene. Men det virker som den sikkerhetspolitiske situasjonen nå har igjen fått opp igjen aktualiteten, sier leder Leo Stub Køber. 

Han mener likevel det er varierende interesse blant ungdomspartiene i å ta debatten eller legge press på sine moderpartier.

– Jeg tror det handler om at man er redde for politisk polarisering, noe jeg synes er en dårlig unnskyldning. Jeg tror flere og flere ser behovet av å ta en ordentlig EU debatt, men man må tørre å starte den, sier Køber og legger til: 

– Jeg har tro på at de nye generasjonene har muligheten til å diskutere på en god måte istedenfor å la saken ligge.

– Ignorerer debatten 

Ingen av ungdomspartiene har så langt vedtatt et motstridende standpunkt i EU-debatten enn sitt moderparti. 

Venstre er eneste parti som ønsker å gå inn for en folkeavstemning neste stortingsperiode. Unge Venstre-leder Omar Svendsen-Yagci mener det er manglende vilje blant norske ungdomspartier til å løfte EU-spørsmålet.

– Flere ungdomspartier ignorerer debatten, framfor å løfte helt nødvendige problemstillinger om vår trygghet og Norges rolle i verden og Europa. 

 Ditlev Eidsmo / TV 2
JA: Omar Svendsen-Yagci, leder for Unge Venstre mener det er på høy tid å løfte EU-spørsmålet på nytt. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Venstresiden bør sette spørsmålstegn ved hvorfor de jobber mot et fellesskap, som deres røde venner i Europa er sterke forsvarere av, sier han til TV 2. 

SU-leder Audun Hammer Hovda forklarer hvorfor de mener tidspunktet for en ny EU-debatt er dårlig nå.

– Vi vet at spørsmålet om EU-medlemskap er ekstremt splittende. Å spre uro rundt dette når verden er så ustabil bidrar med mer vondt enn godt, sier han. 

AUF-leder Gaute Skjervø deler SUs oppfatning om tidspunkt for en folkeavstemning nå. 

– I urolige tider er det helt naturlig at mange ønsker å debattere ulike former for internasjonalt samarbeid, og EU-medlemskap. Jeg tror likevel ikke at utfallet av en folkeavstemning ville blitt noe annet enn i 1972 og 1994. Da kan man spørre seg hvor mange omkamper ja-siden skal ta før de aksepterer folkeviljen, sier Skjervø til TV 2. 

Read Entire Article