Unge kvinner med mastergrad er sykmeldt langt mer enn menn: – Jeg kan ikke begripe det

– Det er et eller annet som ikke går helt bra her. Iallfall hvis man lar seg bekymre av at en gruppe har høyt sykefravær, sier professor Arnstein Mykletun, til VG.

Mykletun er forskningsleder ved Kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI). 

Debatten om sykelønn har rast i sommer, der flere er bekymret over økningen både hos gravide og unge. Fastleger har pekt på holdningsendringer, politikere er bekymret for tilliten til sykelønnsordningen, og Mykletun har pekt på fraværsgrensen i videregående skole kan gi dårlige vaner i arbeidslivet.

Nå står altså kvinner for tur. Det er godt kjent at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det er også godt kjent at folk med høyere utdannelse har lavere sykefravær. Men det som kanskje er påfallende, er at blant folk med høy utdannelse, har kvinner mye høyere sykefravær enn menn. Dette gjelder særlig unge med høy utdannelse.

Er du en høyt utdannet kvinne og har et innspill til oss om dette? Send e-post til VGs journalist HER.

Professor Arnstein Mykletun

Forskningsleder ved Kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse og seniorforsker ved FHI.

– Det er et tankekors. Vi ser på det som en suksess at kvinner gjør det bra i utdanningssystemet, men dette ligner på medaljens bakside. Det er rart at det ikke er flere som snakker om dette.

Under kan du se tallene som viser at forskjellene øker basert på utdanningsnivå. Tallene er hentet fra SSB og viser de siste tilgjengelige tallene fra første kvartal 2025.

Kort sagt:

• Kvinner med høyere utdanning enn 4 år har nesten tre ganger så høyt fravær som menn
• Kvinner med høyere utdanning på 1–4 år har litt over dobbelt så høyt sykefravær som menn
• Til sammenligning er tallene på ca. 40 prosent høyere ved grunnskole og nesten dobbelt så høyt med videregåendeutdanning

– Det er en kjempestor kjønnsforskjell blant dem med høy utdanning. Hvorvidt man synes dette er et problem er et politisk og verdimessig spørsmål, men jeg kan ikke komme på en mulig forklaring jeg synes vi kan slå oss til ro med, som ikke er problematisk. Kvinner lykkes i høyere utdanning mye mer enn menn, men får likevel ikke alltid karriere og toppjobber. Kanskje det er en del av glasstaket. Hvis en arbeidsgiver tenker at vi har en rolle som innebærer mye ansvar, trengs det noen som har flere kvaliteter. En av dem er at vi kan regne med at vedkommende er tilgjengelig i rollen nesten alltid. Altså at de er lite sykemeldt, og da er bekymringen at de velges bort fra de mulighetene.

– Jeg tror arbeidslivet etter hvert er mer bekymret for sykefravær enn fravær knyttet til barnefødsel og barseltid, som det er lettere å planlegge for. Sykefravær ser selvsagt mer uforutsigbart, og derved en større belastning for arbeidsgiver.

– Og over tid mer skeptiske til å ansette?

– Jeg tror ikke det nødvendigvis vil føre til økt arbeidsledighet blant kvinner fordi det er mangel på arbeidskraft generelt, men det kan påvirke hvor attraktive jobber du tilbys hvis arbeidsgiver frykter mye sykefravær. Det kan gjelde attraktive stillinger som for eksempel prosjektleder, personallederjobber og faglederroller.

Tvinges kvinner inn i fulltids-arbeidslivet?

Mykletun har nettopp hatt et forskningsopphold i Australia, der han la frem disse tallene.

– Tilbakemeldingene jeg fikk fra kollegaene der, var at svaret virket åpenbart: «Hvis dere tilbyr arbeidstagere rause sykefraværsordninger og lett tilgang til disse, kanskje kvinner ikke ønsker å jobbe så mye samtidig som de har omsorgsoppgaver?»

Samtidig mener Mykletun det trengs forskning på dette området for å skjønne hvorfor dette skjer.

Forskere som Mykletun har gransket statistikker og hypoteser de siste tiårene for å finne svaret på hvorfor norske kvinner, som lever nesten lengst i verden, er blitt mest likestilte og fått de beste velferdsordningene, er så mye mer sykmeldte enn menn.

– Og dette er viktig å forske på, for når vi ser at kvinner blir sykemeldt mer i småbarnsperioden, er det lurere å lurere å lage et system der det ikke forventes at kvinner må sykmelde seg hvis ønsket er å slippe å jobbe. Vi må spørre oss, vil kvinner egentlig være så mye i arbeidslivet?, sier han, og sikter til at økt aksept for deltid kan være et mulig bedre alternativ til å planlegge for fulltid og kompensere med mye sykefravær.

Han mener det er en sterk forventning til kvinner at de skal være i arbeidslivet i Norge, gjerne i fulltid, selv om de har små barn.

– Slik er det ikke i de fleste land. Samtidig gjør vi unntak for arbeidstakere med helseproblemer, de får sjenerøs sykemelding og uføretrygd, og sosial aksept for å ikke delta i arbeidslivet. Kan det tenkes at vi har laget et samfunn som tvinger kvinner med barn inn i arbeidslivet, og at det eneste sosialt akseptable alternativet vi tilbyr er en sykerolle og dertil trygd?

Bryter vi ned tallene på alder, ser vi at økningen er stor blant de mellom 25–39 år. I aldersgruppene 40–54 år og 55+ år, ser man samme tendens, men mindre forskjell:

– Hva tror du er grunnen til at forskjellen er så stor?

– Sånn som jeg ser det, er det mange hypoteser om hvorfor kvinner er mer sykmeldte enn menn, og mange av dem virker «logiske». For eksempel har det vært mye fokus på at kvinner har en dobbeltarbeidsbyrde som menn har mindre av, det er snakk om «det tredje skiftet»«det tredje skiftet»Det tredje skiftet er et begrep som brukes for å beskrive planlegging og koordineringsarbeidet i familien, som mange mener fort faller på kvinner. og at kvinner har andre typer arbeidsmiljøutfordringer enn menn, for eksempel såkalte trøste-og-bære-yrkertrøste-og-bære-yrkerTypisk omsorgsyrker. En annen typisk begrunnelse er at kvinner har mer helseplager. Men jeg er ikke helt med på det premisset, det er betydelig forskjell mellom menn og kvinners helseplager og bruk av helsetjenester, men vi må huske at kvinner tross alt lever mye lenger enn menn. Det å leve lenge er en ganske god indikator på god helse.

– Jeg tror at alle som tror de vet årsaken her, tar litt for lett på den vitenskapelige bevisbyrden. Jeg holder fast på at det er et stort mysterium hvorfor, jeg kan ikke begripe det, og har ikke funnet noen studier som gir en overbevisende forklaring.

– Kan det være at arbeidspresset i høyutdanningsyrker er høyt, og med barn i tillegg, så får man ikke tiden til å gå opp?

– Det kan godt være det er sånn, men da sier man egentlig at det ikke er press i lavere utdanningsyrker, for de såkalte sliterne. Og da sier man også at menn på en eller annen måte slipper unna dette presset.

– Hva med at høyt utdannede kvinner velger yrker i det offentlige, som har høyere sykefravær da, eller at privat næringsliv har mer fleksibilitet i form av hjemmekontor?

– Ja, det er et godt poeng å se på dette per sektor, og per yrkesgrupper. Men det er jo ikke gitt at det er lettere å jobbe i privat sektor enn i det offentlige. Utviklingen i sykefravær i privat sektor har vært bedre de siste 20 årene enn i offentlig sektor, og jeg har hørt at mange mener det skyldes godt IA-arbeid i privat sektor. Jeg tror heller det handler om kjønnsforskjeller. Sykefraværet har økt betydelig for kvinner de siste 20 årene sammenlignet med menns sykefravær, og det er flere kvinner i offentlig sektor og flere menn i privat sektor.