Unge om sykmelding: – Kjenner noen som er blitt sykmeldt for å forlenge sydenturen

Holdningen blant unge til å be om sykmelding er endret. Ifølge en ledende forsker på sykefravær kan dette henge sammen med vaner de har med seg fra skole og utdanning.

Borghild Skrettingland (25) og Leander Bjørnstadjordet (24) mener at mange unge har en litt for avslappet holdning til sykmeldinger. Foto: Karoline Reme Mosland

(Stavanger Aftenblad).– Jeg kjenner noen som ble sykmeldt bare for å forlenge sydenturen en uke ekstra, forteller Borghild Skrettingland (25).

Debatten rundt sykmeldinger har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Fastlege Kåre Reiten har vært en tydelig stemme i debatten. Han mener unge ber om sykmelding for lett, og at det skal mindre til før de melder seg ut av arbeidslivet.

Unge Aftenbladet har snakket med er ikke uenige med legen.

Borghild Skrettingland er på sommerferie i Stavanger sammen med kjæresten Leander Bjørnstadjordet (24). Til daglig jobber hun som sykepleier, og opplever at mange i yrket har et ganske avslappet forhold til det å bli sykmeldt.

– Hvis jeg føler meg litt dårlig en dag, kan kollegene mine foreslå at jeg burde ta noen ukers sykmelding for å hente meg inn, sier hun.

Selv har hun bare vært sykmeldt én gang, og da slet hun med skyldfølelse.

– Det var flaut å ringe inn syk. Jeg måtte virkelig over en høy terskel for å be om sykmelding.

Kjæresten, Leander Bjørnstadjordet, tror det er en generasjonsforskjell i holdninger til sykmelding.

– Jeg tror unge har lavere terskel for å bli sykmeldt enn foreldregenerasjonen. Livet er kanskje mer tilrettelagt nå enn før. Foreldrene mine jobber fortsatt veldig hardt, og er nøye med å ikke være borte fra jobb med mindre de er ordentlig syke, sier han.

Han har også et forslag til hvordan man kan gjøre det litt vanskeligere å ringe inn syk:

– Hva om man måtte møte opp fysisk på jobb for å si fra, før man kunne gå hjem? Eller i det minste ha en kort videosamtale med lederen, foreslår Bjørnstadjordet.

Økende aksept for fravær

Ifølge en undersøkelse fra Norsk Monitor og NHO, er det generelt større aksept hos unge for fravær selv om man egentlig er frisk nok til å jobbe. 21 prosent i alderen 15–24 mener det kan godtas – mot fire prosent i aldersgruppen 40–59. Størst økning i aksept er det i gruppen 25–39.

Aksepten for sykefravær selv om man er frisk nok til å jobbe, er økende. Foto: Norsk Monitor/NHO

Forsker: – Kan henge sammen med fraværsgrensen

Arnstein Mykletun er professor og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og har forsket mye på sykefravær.

– Opp igjennom tidene har statistikken vist at de yngste kohortene har flere sykmeldinger enn eldre kohorter, sier han.

At unge er mer syke, er altså ikke en ny ting. Men:

– Det har en tendens til å gå seg til. Når de yngste blir litt eldre, synker fraværet litt, fortsetter Mykletun.

Han peker på utdanningssystemet som en mulig årsak.

– Det er noe som tyder på at unge har med seg vaner fra skole og studier. På videregående har man en fraværsgrense på ti prosent. Sykmelding fra lege kommer på toppen av dette, forklarer han.

Han tror at ungdommer blir vant med at man kan være borte ugrunnet fra skolen ti prosent av tiden.

– Det korresponderer dårlig med arbeidslivet. Der aksepteres ikke ti prosent fravær av enhver grunn.

Kanskje skaper fraværsregler dårlige vaner? Forsker Arnstein Mykletun trekker det frem som en mulig årsak. Foto: Privat

– Får de ungdommene vi lager

Mykletun var skeptisk da de nåværende fraværsreglene på videregående ble innført.

– Jeg mente det var grunn til å bekymre seg over at unge kan komme i skade for å lære seg og forvente hva som er et akseptabelt fravær. Det ender med at arbeidsgiver får en oppdragerrolle de helst vil unngå.

Han peker også på at fraværsreglene spriker veldig mellom ulike studieprogram.

– Vi får de ungdommene vi lager gjennom utdanningssystemet. Er det en lur måte å gjøre det på?

– Unge i dag er annerledes

– Jeg tror ikke unge i dag er dårligere rustet, men de er annerledes nå enn før, og det er også samfunnet.

Det sier psykolog Eline Fahret Born.

Hennes inntrykk er at folk ikke er sykmeldt uten grunn.

– Jeg opplever at legevurderinger er bakgrunn for sykmeldinger, og at leger er gode på sykefravær knyttet til psykiske lidelser.

Hun mener samarbeidet mellom leger og behandlere i psykisk helsevern generelt er godt, men at det fortsatt har mye å gå på, for eksempel med graderte sykmeldinger og tilrettelegging.

– Jeg mener ikke at unge er skjørere eller tar lettere på jobb nå enn før. De er kanskje mer bevisste på rettighetene sine og på å ivareta egen helse. Samtidig tenker jeg det er viktig å håndtere motstand og virkeligheten med å møte den, fremfor å trekke seg unna.

Psykolog Eline Fahret Born tror ikke dagens unge er skjøre – men annerledes. Foto: Jarle Aasland / Stavanger Aftenblad

Spagat mellom balanse og selvrealisering

Fahret Born har registrert debatten rundt «curlingforeldrecurlingforeldreForeldre som i stor grad tilrettelegger og fjerner hindringer for barna sine - som en curlingspiller.» med en litt for snill oppdragerstil, men:

– Jeg synes ikke at de jeg møter på mitt kontor ikke evner eller har lyst til å forholde seg til en arbeidsgiver. Man skal være forsiktig med å skylde på foreldre eller unge selv. Man bør se det mer overordnet.

Hun trekker frem at Nav har flere ordninger som gjør arbeidslivet lettere å stå i, også med utfordringer, som det trengs økt bevissthet om.

Fahret Born tror mange unge står i en spagat:

– Det er mer bevissthet rundt hva man ønsker rundt det med å ha et liv utenom jobb. Samtidig som det nok er et ganske stort press rundt hva jobben skal være, gjerne fra sosiale medier og forventninger om selvrealisering gjennom jobb. Det er høye krav om hva en jobb skal være for unge.

Victor Cronblad og Caroline Børresen skjønner det er fristende å bruke egenmelding. Foto: Karoline Reme Mosland

– Mye egenmelding i russetiden

– Hvis jeg kan forhindre at andre kolleger blir syke, holder jeg meg hjemme. Men med en enkel forkjølelse holder jeg gjerne bare litt avstand, sier Victor Cronblad (18).

Han jobber som elektrikerlærling i Drammen. Han og kjæresten Caroline Børresen (19) er på sommerferie i Stavanger.

Selv har Cronblad aldri vært sykmeldt.

– Man må gjøre det hvis man er skikkelig syk. Men jeg tror det er noen i fysiske yrker som misbruker det.

– Det var mye bruk av egenmelding i russetiden, sier Børresen.

– Flere som var på buss ringte inn for å kunne rulle en ekstra dag, fortsetter hun.

– Er det greit?

– Jeg vil ikke si det, men mange har planlagt lenge å være på buss og brukt mye penger på det. Man planla ikke for å jobbe istedenfor.

Cronblad mener det er lett å bruke egenmelding. At man bare kan sende en melding, og at det blir fulgt lite opp. Han skjønner det er fristende.

– Kanskje man burde snakke med sjefen på Facetime når man er syk. Da blir terskelen litt høyere for å misbruke det.

– Har «curlingforeldrene» gjort det for enkelt for barna sine?

– Det kan være en sammenheng, men det er mange ungdommer som ikke er late. Jeg pendlet til en jobb før, og da sto jeg opp 04.30. Jeg tror ikke unge i dag er verre enn før.

Paret tror det kan være en overgang fra skole til arbeidslivet.

– Jeg tror mange kjenner på den overgangen, sier Børresen.

– Det er mer krav til å stille opp på jobb når jeg jobber i et firma, sier Cronblad.