Urovek­kende nei til flykt­ninger

Landet rundt kommer det tydelige signaler fra kommuner om at de ikke ser seg i stand til å bosette flere flyktninger. Også i vår landsdel kommer dette budskapet.

Bykle, Birkenes og Evje og Hornnes har allerede sagt nei. I Kristiansand er det ennå ikke tatt noen beslutning. Og tidligere denne uka sa Lillesand-ordfører Einar Holmer-Hoven (H) til Fædrelandsvennen at han mener også hans kommune bør si nei.

Det er sterkt bekymringsfullt når kommuner avviser henstillingene fra sentrale myndigheter om å ta imot flyktninger. Dette er mennesker som Norge har tatt imot og som må få et permanent bosted rundt om i landet.

Samtidig er det åpenbart at kommunene sliter tungt på dette området. Holmer-Hoven setter ord på det når han viser til at kommunen har måttet gjennomføre smertefulle kutt. Blant annet er en barneskole lagt ned og kinoen stengt for å spare penger.

Staten skal i utgangspunktet dekke store deler av utgiftene ved mottak av flyktninger de fem første årene. Dette gjelder kostnader knyttet til introduksjonsprogram, norskopplæring, barnehage og sosiale tjenester. Men etter fem år opplever mange kommuner økte utgifter, blant annet knyttet til sosialhjelp.

Men også mer velstående kommuner enn Lillesand har problemer, på andre områder. Bykle-ordfører Hans Blattmann (Ap) forteller om press på de som skal hjelpe flyktningene og yte dem gode tjenester. Og han legger til at Bykle rett og slett ikke har boliger til dem.

Også dette er forhold som andre, ofte mindre, kommuner rundt omkring sliter med.

Det positive i alt dette er at kommunenes nei til å ta imot flere flyktninger ikke ser ut til å skyldes motvilje i seg selv. Men at rammene ikke er gode nok.

Der må regjeringen kjenne sin besøkelsestid. Det er nå på høy tid med handling fra sentralt hold. De samme statlige myndighetene som nå ber kommunene ta imot flere flyktninger er nødt til å legge bedre til rette for at kommunene skal bli satt i stand til dette.