USA forbereder nedstenging

Natt til onsdag norsk tid gikk ordren ut fra Det hvite hus: Iverksett planene for en ordnet nedstenging. 

Nedstenging skjer når kongressen ikke har fått på plass en ny avtale om midler fra myndighetene innen fristen, og demokratene og republikanerne har lang vei til enighet fortsatt. 

Mange føderalt ansatte permitteres, mens andre må fortsette i ulønnet arbeid. Viktige samfunnstjenester for amerikanske innbyggere og bedrifter blir stengt.

Hvor dramatisk er det?

Det er ikke nytt at demokratene og republikanerne ikke blir enige om finansieringen av de føderale myndighetene. Deler av tjenestene fortsetter, som flytrafikk og militære operasjoner. Byråkratiet går for halv maskin, så selv om sosialhjelp fortsatt utbetales, vil nye søknader måtte vente. Det samme gjelder støtteordninger for bedrifter og en rekke andre tjenester. 

Nedstenginger har skjedd før. En kortvarig nedstenging vil ramme både de føderalt ansatte, mindre bedrifter og amerikansk økonomi, men utløser ikke noen større krise i seg selv. De første konsekvensene er synlige, men trenger ikke å ramme så hardt.

Nasjonalparker og museer stenges fra dag én, og flytrafikken rammes av forsinkelser. Noen må vente med en søknad om støtte eller lån til bedriften, eller en behandling av en klage til nedstengingen er over. 

Andre føderale tjenester har midler til å fortsette, eller er selvfinansiert. Det gjelder for eksempel posttjenesten. 

Men hvis det begynner å gå flere dager og uker, hoper problemene seg opp.

Kan bli langvarig

Denne gangen kan nedstengingen ramme hardere enn før, sier flere økonomiske eksperter til The New York Times. USAs økonomi og arbeidsmarked er allerede i en sårbar situasjon. De frykter at en langvarig nedstenging kan bli svært dramatisk for USA. 

– Med den økonomien vi har nå, kan en nedstenging være det som får oss til å gå under, sier sjefsøkonomi i Moody Analytics til avisa. 

Forrige nedstenging av føderale myndigheter skjedde i 2018, og varte i 35 dager. Den hadde en klar effekt på både BNP og økonomisk vekst. 

Denne gangen frykter ledende amerikanske økonomer at det kan gå verre, fordi USAs økonomi allerede er presset av Trumps tollpolitikk, dalende tillit til USAs stabilitet blant investorer og nedslående tall fra arbeidsmarkedet.

Alt dette vil forverres av en nedstenging. 

Finansavisen Investopedia frykter også konsekvensene for en sårbar amerikansk økonomi. Og det som gjør vondt verre, er at nå kommer ikke nye tall på arbeidsmarked og økonomi til å bli publisert. For også de økonomiske rapportene er en føderal oppgave.

Under nedstengingen handler sentralbanksjefen i blinde, skriver The Economist, som slutter seg til advarslene. 

Økende misnøye

Nedstengingen fra desember 2018 til januar 2019 er historiens lengste. Den ble møtt med store demonstrasjoner, særlig fra militærveteraner. Donald Trump var også da sittende president, og et flertall av amerikanere den gangen mente Trump var skyld i nedstengingen. 

Nå frykter Tony Romm i New York Times at også denne nedstengingen kan bli langvarig. 

Hvis pengene ikke kommer, kommer misnøyen til å stige. Små bedrifter som allerede er presset av Trumps tollsatser har allerede pressede marginer. Prisene har steget, og uten lønn til de føderalt ansatte, blir det mindre penger i omløp. 

Trump, som har tatt i bruk militæret i blant annet Los Angeles og Washington allerede, vil måtte håndtere en økende misnøye også hos de som skal utføre ordrene hans. 

For fra og med onsdag, har også militære styrker grunn til misnøye. 

Må jobbe uten lønn

Et eksempel på føderalt ansatte, er amerikanske militærstyrker. Totalt har amerikansk militære omtrent 4,5 millioner ansatte. Pågående militære operasjoner fortsetter, men lønna uteblir. 

FBI, tolltjenester, grensevakter og USAs hemmelige tjenester fortsetter normalt pågående arbeid, også de uten lønn. 

Hvis lønna bare blir en uke forsinket, vil de aller fleste klare det helt fint. Men om nedstengingen blir langvarig, og ulønnet militære må ut på stadig flere oppdrag mot landets sivilbefolkning, kan det bli et alvorlig problem for moralen. 

Demokratene har vært helt klare på at kutt som Republikanerne gjorde i helsetjenestene, må reverseres. Hittil har de ikke vist tegn til å gi seg på det punktet. Nå vil det vise seg om Republikanerne eller Demokratene gir etter først. 

Jo lengre tid det tar, jo større blir konsekvensene.