Gjennom tre år med full krig har ukrainerne vært avhengige av amerikansk etterretning.
Men denne uka kom sjokkbeskjeden om at USA ikke lenger vil dele informasjon med Ukraina. Også våpenleveransene stanses.
Omfanget av etterretningsstansen er ikke helt kjent. Men det har allerede fått alvorlige konsekvenser.
– Hvis du tar vekk etterretningsinformasjonen, inkludert målutvelgelse, så er du blind i felt, sier Janne Haaland Matlary til NRK.
Janne Haaland Matlary forteller at Ukraina nå må krige mot Russland i blinde.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTBHun er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo og Forsvarets stabsskole.
Vet ikke hvor de skal skyte
Minst 20 personer ble drept i russiske angrep i Donetsk i Øst-Ukraina på fredag, meldte The Independent. Natt til fredag gjennomførte Russland et av de største missilangrepene mot Ukraina så langt i krigen, ifølge tankesmia Institute for the Study of War.
Matlary er ikke overrasket over at Russland nå ser ut til å ha trappet opp angrepene mot Ukraina:
– Det er jo en fantastisk situasjon for motstanderen å kunne angripe en som ikke ser noen ting.
Andre militæreksperter understreker det samme.
Tidligere CIA-topp og Johns Hopkins-professor John McLaughlin sier at det virker som om USA har sluttet å dele den informasjonen som brukes til daglig på slagmarken. Hvordan de russiske soldatene beveger seg, hvilke våpen de har og hvor våpnene befinner seg.
Kort fortalt vet ikke Ukraina lenger hvilke koordinater de skal sikte artilleriet og missilene sine etter.
Tidligere CIA-topp og professor i strategiske studier ved Johns Hopkins-universitetet, John McLaughlin, er sjokkert over etterretningsstansen.
Foto: Johns Hopkins-universitetetOgså det private selskapet Maxar sier i en uttalelse at ukrainske brukere har mistet tilgang til USA-eide satellittbilder.
– Det eksponerer Ukraina til russiske våpen og gjør dem til russiske mål mens evnen deres til å svare på angrep er begrenset, sier McLaughlin til det The Cipher Brief.
Det amerikanske nyhetsnettstedet spesialiserer seg på analyser om sikkerhet og forsvar.
– Som å slå et muldyr i fjeset med en planke
McLaughlin mener dette er med på å undergrave tilliten til USA, og at denne vil være svært vanskelig å bygge opp igjen.
– Det er sjokkerende å høre USA si at de begrenser etterretningen til en alliert, en partner, som vi har støttet til nå, sier McLaughlin.
Ukrainske soldater avfyrer en haubits nær fronten ved Tsjasiv Jar i Donetsk 28. februar.
Foto: UKRAINIAN ARMED FORCES / Reuters / NTB– Vi som har vært involvert i etterretningssamarbeid, sliter med å forstå det. Du gjør ikke dette mot en partner i krig.
Men hva ligger bak Trumps avgjørelse? Stansen i etterretningen ble offisielt bekreftet av CIA-sjef John Ratcliffe til Fox News på onsdag.
Dagen sa Trumps Ukraina-utsending Keith Kellogg at det handler om å få Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til forhandlingsbordet.
USAs spesialutsending til Ukraina og Russland Keith Kellogg (til høyre) ble tatt imot av Zelenskyj da han besøkte Kyiv i februar. Denne uka sammenlignet Kellogg etterretningsstansen til Ukraina med å «slå et muldyr i fjeset».
Foto: SERGEI SUPINSKY / AFP / NTBTil dét brukes både gulrot og pisk, ifølge Kellogg. Mineralavtalen er en gulrot. Strupingen av etterretningsinformasjonen en pisk.
– Det er som å slå et muldyr i fjeset med en planke, over nesa. Du får oppmerksomheten, sa Kellogg Council på et arrangement av The Council on Foreign Relations.
Det var på et symposium i regi av den amerikanske tankesmia The Council of Foreign Relations i Washington at Keith Kellogg sa at etterretningsstansen er et forsøk på å tvinge Zelenskyj til å gå med på en avtale.
Foto: ReutersHan sa at etterretningsdelingen bare er satt på pause. Han sa også at det var en straff for Zelenskyjs katastrofemøte med Trump i Det hvite hus i slutten av februar. Der ble Zelenskyj skjelt ut og anklagd for å ikke ha takket USA tilstrekkelig. Mineralavtalen ble ikke signert.
Europeiske ledere reagerte med vantro på Trumps behandling av Zelenskyj. Kellogg legger imidlertid skylde på Ukrainas president:
– Ukraina har seg selv å takke, sa han.
Forstår Putins angrep på Ukraina
Professor Janne Haaland Matlary mener det hele vitner om at Trump ikke egentlig forstår krig, og at Trumps politikk egentlig ikke tjener USAs interesser.
– Han kan ingenting om militærmakt eller strategi, han kan bare dette med å bruke enkle virkemidler for å presse, sier Matlary.
Et russisk kryssermissil av typen Kh-101 blir skutt ned over Ukraina 7. mars. Bildet er tatt fra et franskprodusert Mirage-jagerfly.
Foto: AFPHun påpeker at det virker som om Trump ble overrasket over at Russlands president Vladimir Putin intensiverte angrepene mot Ukraina. Fredag sa Trump for første gang at han vurderte sanksjoner mot Russland som følge av dette.
Men like etterpå sa han at han samarbeider bedre med Putin enn Zelenskyj, og at han forstår at Putin griper muligheten til å angripe:
– Jeg tror han angriper dem hardere enn før. Og jeg tror enhver i den posisjonen ville gjort det samme, sa Trump.
Donald Trump talte til journalister i Det ovale kontor fredag 7. mars. Trump sa at han forstår at Putin utnytter stansen i etterretningsdelingen til å angripe Ukraina.
Foto: JIM WATSON / AFP / NTBNye mulige sanksjoner mot Russland ble ikke nevnt.
Men presidenten sa at han håper på et gjennombrudd neste ukes forhandlinger i Saudi-Arabia, der også en ukrainsk delegasjon skal delta.
– Ukraina har ønsket fred fra krigens begynnelse. Realistiske forslag er på bordet. Nøkkelen er å handle raskt og effektivt, skriver Zelenskyj på X på lørdag.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast.
Publisert 08.03.2025, kl. 16.53