USN-ledelsen om debatten rundt egen professor, Russland og akademia: Ytringsfriheten må praktiseres

Universitetet som institusjon stiller seg ikke bak enkeltytringer. Vi står helhjertet bak retten til å fremføre dem, skriver (f.v.) rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson, viserektor Stephan Hamberg og dekan Hans-Anton Stubberud. Foto: Universitetet i Sørøst-Norge

Uansett om vi snakker om klima, vaksine, mangfold eller Russland: Ytringsfriheten må praktiseres.

Økende polarisering. Propaganda. Krig i Europa. Økende press om å mene «riktig». I en tid som dette har universitetene et særlig ansvar: å beskytte og fremme den akademiske ytringsfriheten.

Det betyr ikke bare å tillate, men å støtte forskere som deltar i den offentlige debatten. Også når synspunktene utfordrer dominerende perspektiver.

Ordskiftet med og om USN-professor og politiker for partiet Fred og rettferighet (FOR) Glenn Diesen gjør nå dette spesielt aktuelt.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har i flere sammenhenger fordømt invasjonen og krigen i Ukraina. Det har sluttet seg til Universitets- og høgskolerådets uttalelse om at invasjonen er et grovt brudd på folkeretten.

I tråd med norske myndigheters boikott har USN avsluttet institusjonelt samarbeid med russiske universiteter. Flyktninger fra Ukraina støttes gjennom å tilrettelegge for høyere utdanning og samarbeid med ukrainske universiteter.

Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og førstekandidat for partiet Fred og Rettferdighet (FOR) i Akershus, i Debatten på NRK. Foto: Skjermbilde NRK TV, tatt 21. mai klokken 15.56.

Selv om USN fordømmer den russiske krigføringen, er det et grunnleggende prinsipp at forskere offentlig skal kunne uttrykke faglig funderte syn, uten å frykte sanksjoner eller personangrep.

Ikke-redaktørstyrte medier har fått større innflytelse. Derfor oppfordrer vi våre forskere til å ytre seg i redaktørstyrte medier og følge Kierulf-utvalgets ytringsvettregler. At kontroversielle synspunkter blir debattert offentlig gjennom faglige diskusjoner, er vi glade for.

Akademisk ytringsfrihet er ikke en luksus

«Akademisk ytringsfrihet» (Norsk offentlig utredning 2022:2) er tydelig på at ytringsrommet i akademia er under press. Både på universitetene og i samfunnet. Kierulf-utvalget slo fast at akademisk ytringsfrihet er avgjørende for kunnskapsutvikling og for et velfungerende demokrati. Det handler ikke bare om retten til å forske og undervise, men også om friheten til å formidle og delta i offentlig debatt med egne faglige vurderinger.

Årets versjon av indeksen for akademisk frihetindeksen for akademisk frihetAcademic Freedom Index (AFI) er en indeks der den akademiske friheten i 179 forskjellige land vurderes ved hjelp av eksperter på hvert enkelt land. viser en nedadgående trend på verdensbasis. Som ledere ved USN er vår rolle å bidra til at trenden ikke forverrer seg ytterligere, men heller snur.

Ytringsfriheten må praktiseres. Også når den utfordrer, provoserer eller bryter med gjeldende konsensus. Dette gjelder på alle områder. Det spiller ingen rolle om vi snakker om klima, vaksine, mangfold eller Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. For universitetene er denne friheten en forutsetning for vår eksistens.

Uten rom for kritiske og originale stemmer stopper kunnskapsutviklingen opp.

Uenighet er en drivkraft – ikke en trussel

Når en forsker uttrykker et omdiskutert synspunkt i pressen, er det naturlig at det oppstår debatt. Men det er viktig å skille mellom saklig faglig uenighet og forsøk på å kneble. Som universitet skal vi bidra til det første – og motstå det siste.

Hvis noen mener at en forsker tar feil, finnes det bare en redelig måte å møte dette på: med åpne, faglige diskusjoner. Vi må motvirke en utvikling hvor konformitet og selvsensur får fotfeste også innenfor akademia, slik Kierulf-utvalget advarer om.

Faglig uenighet må ikke forveksles med uredelighet. Her har universitetet et ansvar. Vi må skape en kultur der kollegial kritikk og åpen faglig debatt er normen. Et arbeidsfellesskap der vi debatterer faglige utfordrende spørsmål med argumenter og ikke personangrep.

Håndtering av mulig uredelighet

Redaktør og mediekritiker Anki Gerhardsen skriver mye fornuftig i sin spalte i Aftenposten 21. mai. Hun spør om forskjellen mellom akademisk frihet og akademisk uredelighet.

Akademisk frihet innebærer å ta ansvar for vitenskapelig integritet. Dette inkluderer å følge anerkjente vitenskapelige, pedagogiske og etiske prinsipper, sikre kvalitet i forskning og undervisning og bidra til samfunnets tillit til akademia.

Kvaliteten på akademisk arbeid skal bedømmes av andre akademikere, basert på internasjonale standarder. Det skjer blant annet gjennom disse systemene:

1. Vitenskapelige artikler er gjenstand for faglig vurdering og kritikk fra forskerkolleger før de blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter (fagfellevurdering).
2. En faglig kommisjon vurderer om en forskers vitenskapelige arbeid holder tilstrekkelig høyt nivå og har tilstrekkelig omfang, samt at hun eller han har kompetanse til å undervise og veilede – før personen blir vurdert kompetent til å bli professor.
3. Forskningsetiske utvalg på universitetene og på nasjonalt nivå vurderer spørsmål om forskningsetikk. Mistanker om juks eller uredelighet kan meldes til disse utvalgene.

I den faglige og offentlige debatten har forskere, fagmiljøer og universitet et felles ansvar for å sikre at kvalitetskravene overholdes. I tilfeller der uredelighet eller andre problemstillinger blir identifisert, blir dette fulgt opp mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte.

Akademikere som ytrer seg

Det ligger under arbeidsgivers styringsrett å bestemme hvem som uttaler seg på vegne av en institusjon, men ansatte ved et universitet har full frihet til å ytre seg på egne vegne. I kraft av sin akademiske frihet representerer vitenskapelig ansatte da seg selv, ikke sin institusjon.

I forskningsetiske retningslinjer heter det at tittel og fagfelt bør brukes når man uttaler seg som forsker eller fagperson, men ikke når man uttaler seg som samfunnsborger.

Et universitet tåler ubehagelige spørsmål

Som universitets øverste ledelse har vi et ansvar for å støtte våre ansatte når de deltar i offentligheten. Vi skal ikke bedømme den enkelte forskers vitenskapelige arbeid eller ytre oss for å gi støtte til eller ta avstand fra forskeres uttalelser.

Universitetet som institusjon stiller seg ikke bak enkeltytringer. Vi står helhjertet bak retten til å fremføre dem.

Et levende demokrati må ha rom for ubehagelige spørsmål og kontroversielle og tilsynelatende smakløse synspunkter. Det er vårt ansvar å beskytte dette rommet. Ikke bare for forskernes skyld, men for hele samfunnets utvikling.