3 hours ago
4
TV 2 er på besøk på det private sykehuset Ibsensykehusene på Gardermoen, hvor elektrofysiolog og kirurg dr. Ole Rossvoll gjennomfører sin tredje hjerteablasjon for i dag.
Sammen med Frp har TV 2 blitt invitert til å observere Rossvoll gjennomføre en komplisert operasjon på en pasient.
Rossvolls spesialistkompetanse på hjerteflimmer, sammen ny teknologi kalt pulsablasjon og nytt dyrt utstyr kan nemlig føre til at flere pasienter med hjerteflimmer kan få hjelp raskere enn før. Det er de stolte av.
Kirurgen er imidlertid bekymret for at hjertepasienter må vente lenge i kø, og lengre enn det regjeringen påstår at de gjør.
Rossvoll ønsker nå å stå fram med budskapet om at regjeringen ikke er ærlige om køen hjertepasienter egentlig må stå i.
– Ikke en garanti
25. juni i år kunne regjeringen feire at ventetidene har gått ned med 14 dager siden juni 2024.
På en pressekonferanse sent i juni i år sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) at regjeringen anslår at ventetidene for juni på på snitt 57,5 dager, en nedgang fra 71,5 dager i juni 2024. Dette kalte Vestre «historisk lavt.»
Ventetidene i sykehusene har nemlig økt siden 2018. Pandemien mellom 2020–2022 bidro til økningen.
For å få bukt med ventetidene i sykehusene lanserte Jan Christian Vestre i fjor «Ventetidsløftet» sammen med partene i arbeidslivet. Tiltaket høstet kritikk fra opposisjonen, som blant annet mente det kom altfor sent og heller lignet valgflesk.
– Forsvinner ut av ventelista
Ventetidsløftet til regjeringen handler om å ta i bruk nye midler for å få ned ventetidene. Løftet tar utgangspunkt i, og jobber ut fra, statistikk som viser hvor lang tid du må vente fra du får henvisning til du møter en spesialist.
Ventetiden fra man møter denne spesialisten til man faktisk mottar behandlingen måles ikke i «Ventetidsløftet». Problemet er at denne ventetiden kan være mye lenger.
Fakta om Ventetidsløftet
13. mai 2024 lanserte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre Ventetidsløftet (PDF), sammen med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de regionale helseforetakene.
Ventetidsløftet er et forpliktende samarbeid om å ta i bruk alle mulige virkemidler og tiltak for å snu trenden og sørge for en markant nedgang i ventetidene i 2024 og 2025.
Kilde: Regjering.no
Det er dette Ole Rossvoll er kritisk til. Han mener at «Ventetidsløftet» i praksis ikke speiler virkeligheten, og at mange pasienter bare havner i ny intern kø etter at de har møtt en spesialist.
Det bekymrer han, og spesielt på vegne av pasienter med hjerteflimmer.
– Pasientene forsvinner ut av ventelista i det øyeblikket de har møtt en spesialist. I det øyeblikket pasienten har vært til konsultasjon hos spesialist, har man mistet sin rettighet til behandling, sier Rossvoll.
For pasienter med hjerteflimmer er ventetiden på omtrent ett år fra man møter en spesialist til man ligger på operasjonsbordet.
– Da går tida, og da blir prognosen verre, og mange får også hjertesvikt hvis de ikke får behandling i tide, sier Rossvoll.
– Får ikke raskere behandling
Helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud, går enda lenger i kritikken sin mot Vestres Ventetidsløfte, enn det Ole Rossvoll gjør.
– Jeg mener at han egentlig bløffer, sier han.
– Man må gjerne prate om første konsultasjon og at ventetida går ned, men pasientene får ikke raskere behandling. Idet man har fått førstekonsultasjon, så er man ute av køen. Og da vet man jo ikke om det er en pasient som står i kø, eller ikke, legger Hoksrud til.
Nå er den her:
Prøv TV 2s valgomat
Norsk pasientregister (NPR) bekrefter til TV 2 at det ikke finnes en nasjonal oversikt over de såkalte «interne» ventekøene.
Ap: – Nådd et viktig punkt
Men hvorfor velger man bare å måle tiden fra henvisning til første møte med spesialist?
Det enkle svaret er at det er det enkleste og mest oversiktlige å måle.
Jo da, helseforetakene registrerer alle ventetider, også tiden på de interne køene og tallene ligger offentlig. Helseforetakene registrerer blant annet det som heter Tid til tjenestestart og Passert planlagt tid
Men grunnen til at dette ikke brukes som grunnlag for for eksempel «Ventetidsløftet», er at dette ikke er pålitelig statistikk, sier FHI til TV 2. Dette handler om at helseforetakene registrerer ulikt og fordi det er kompliserte systemer.
Tiden en pasient må vente mellom første møte med spesielt til påbegynt behandling er imidlertid lenger enn tiden fra henvisning til første møtet med spesialist.
Når TV 2 spør helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre om dette betyr at måten «Ventetidsløftet» presenterer ventetidstallene på egentlig er en uriktig framstilling av hvor mange som står i kø, svarer han at regjeringen måler ventekøene på akkurat samme måte som da Bård Hoksrud sitt parti satt i regjering.
– Hovedindikatoren vi følger med på, som altså er hvor lang tid det tar fra du får en henvisning fra fastlegen til du starter behandlingen i spesialisthelsetjenesten, er den samme å måle dette på som vi har gjort i ti år, sier han.
Men da Jan Christian Vestre holdt pressekonferansen 25. juni, med positive tall fra «Ventetidsløftet», trakk han også fram viktigheten av å følge med på tallene fra de såkalte interne ventekøer.
På spørsmål fra TV 2 noen uker senere anerkjenner han at det er fortsatt mye som må gjøres hva gjelder de interne køene.
– Det er fortsatt for mange pasienter som venter for lenge. Og vi kommer nå til å ha særskilt oppmerksomhet også på disse såkalte interne ventelistene, for å sikre at de som nå raskere får påstartet sin behandling, også raskere får ferdigstilt sin behandling, sier han.
Vestre ønsker å understreke til TV 2 at ventetidene for de interne ventekøene heller ikke har gått opp under Ventetidsløftet.
At Ventetidsløftet skulle flytte flere pasienter over i den interne køen, var blant annet noe Helse Sør-Øst var bekymret for, sier de til TV 2. Men ett år etter at Ventetidsløfte ble lansert har ikke de interne køene hos dem økt, kan de nå bekrefte.
Frykter hjertesvikt
Dr. Ole Rossvoll sier at han er svært bekymret for hjertepasientene som må vente lenge etter at de har snakket med en spesialist, og frykter dette kan få fatale konsekvenser.
– Mange kommer altfor sent til behandling. Flimmeret har allerede satt seg fast. For en som har hatt flimmer i flere år, er det mye vanskeligere å få det bra. Derfor er det viktig at det ikke blir for lang ventetid.
– Av de offentlige pasientene vi har fått her nå i løpet av våren, så har veldig mange som har hatt en lang karriere med medisiner og også alvorlig hjertesvikt på grunn av atrieflimmer, avslutter han.
Kjøper private for 18 milliarder kroner
En viktig måte å få bukt med ventetidene er å ta i bruk private og ideelle aktører og sykehus, sier helseminister Vestre.
Ibsensykehusene har selv en avtale med Helse Vest om 100 hjertepasienter med hjerteflimmer. Helse Vest opplyser til TV 2 at dette tiltaket isolert har bidratt svært positivt på deres ventelister.
Ibsensykehusene oppgir imidlertid at de har mye mer kapasitet enn det.
De sier at de kan behandle så mange som 1200 hjertepasienter totalt i året, som betyr hele tusen flere pasienter enn det de behandler nå.
Både Ibsensykehusene og Frp regjeringen krever nå at regjeringen tar kompetansen og kunnskapen deres i bruk for å få ned ventetidene.
– Jeg forventer at Vestre går på kontoret sitt i sommer og gir klar beskjed til helseforetaket om at de skal inngå avtale med private, sørge for å bruke denne kapasiteten, sier Bård Hoksrud.
Helseministeren avviser kritikken og mener at dette er noe de allerede gjør.
– Bare i forbindelse med ventetidsløftet er det inngått avtaler med private for langt over 300 millioner kroner. Og de offentlige sykehusene planlegger i år å kjøpe private helsetjenester for godt over 18 milliarder kroner, sier han.
– Jeg er ikke så opptatt av hvem som gir hjelpen, så lenge det er høy kvalitet og at pasienten er fornøyd. Det er også grunnen til at vi samarbeider godt med de private i ventetidsløftet, legger Vestre til.
Regjeringens mål for ventetider
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som ble lagt fram 1. mars i år og gjelder for perioden 2024-2027, ble det definert langsiktige mål for gjennomsnittlig ventetider:
Ventetidene skal ned og være under:
- 35 dager i psykisk helsevern for barn og unge
- 40 dager i psykisk helsevern for voksne
- 30 dager for rusbehandling
- 50 dager i somatikk
Kilde: Regjeringen
English (US)