Utdanningssystemet vårt kan hente mye kunnskap fra Laerdal Medical

GJESTEKOMMENTAR: Det burde være selvsagt: Å investere i utdanning er noe av det klokeste vi kan gjøre. Utdanning er ikke bare en sosial nødvendighet, men et strategisk verktøy for å bygge fred, styrke økonomier og skape inkluderende og velinformerte samfunn.

Det er mye lærdom vi kan hente fra Lærdals tilnærming til evidensbaserte investeringer i utdanningssystemet vårt. Foto: Laerdal Medical

Som daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, sa i 1991: «Utdanning er, helt enkelt, fredsbygging under et annet navn.»

Internasjonalt ser vi at det investeres mindre i utdanning. Under pandemien reduserte rundt 40 prosent av lav- og mellominntektsland sine utdanningsbudsjett. I 2024 og 2025, hvor flere kriser står i kø – væpnede konflikter, polarisering og økonomisk uro – og utdanningsbudsjettene blir som regel de første som kuttes.

På et nylig arrangement i regi av Nornab, International Centre for EdTech Impact og Laerdal, var budskapet fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun krystallklart: investering i utdanning er avgjørende, og regjeringen tar dette på alvor. Tematikken for dagen var effektinvestering: en tilnærming der spørsmålet ikke bare er hvor mye som investeres, men hvordan. Effektinvestering krever dokumenterbare, målbare resultater.

Ifølge OECD brukte Norge i 2020 omtrent 6,8 prosent av BNP på utdanning, betydelig mer enn OECD-gjennomsnittet på 5,1 prosent. Isolert sett er offentlig finansiering av utdanning i Norge høy. Men får vi nok igjen for pengene?

Hvordan investerer vi i norsk utdanning?

Dersom vi skal svare på spørsmålet med data, og ikke basert på egen erfaring eller med egne barn, er det ikke så mye å forholde seg til.

Vi har data om norskfaget og matematikk fra internasjonale tester som PIRLS og PISA (resultatene fra 2022 ga lite å juble for), men nesten ingen data samles direkte fra norske skoler for å kartlegge langsiktige læringsutbytter. Hvordan skal vi vite om norsk skole er bra hvis vi ikke har data som viser forskjeller eller fremgang over tid mellom og innen skoler, lærerens pedagogikk eller et barns utvikling over tid?

Det å stille slike spørsmål fremstår lite ønsket. I Norge er norsk utdanning vår stolthet, det er en merkevare vi selger til utlandet. Dessuten må man jo ta politiske hensyn: hvem vil legge ned en lokal skole som ikke presterer?

Hvis vi virkelig er stolte av utdanningen vår, må vi våge å måle effekten av investeringen. Det finnes veldig mange rammeverk for å måle læringsutbytte, læringskvalitet eller skolekvalitet. Det finnes ulike meninger om i hvilken grad lærere, forskere eller studenter selv skal vurdere om et tiltak virker. Når teknologi og innovasjon kommer i bildet, er det enda større usikkerhet rundt hvordan man best kan vurdere effekten.

I helsevesenet er det annerledes: suksess kan enkelt måles i hvor mange liv som reddes. Helsevesenet drives av forskning som skaper teknologisk innovasjon, og denne innovasjonen har en enorm innvirkning ikke bare lokalt, men også globalt, gjennom å redde liv. Det finnes knapt et bedre bilde på denne utviklingen enn Stavanger-baserte Laerdal.

Fra lek til livredning

Laerdal Medical, grunnlagt i 1940, er en av Stavangers mest imponerende suksesshistorier. Fra den spede begynnelsen med bøker, biler og lekedukker har selskapet vokst til å bli en verdensledende aktør innen helseopplæring og akuttmedisin, blant annet kjent for å ha utviklet den ikoniske Resusci Anne. Men Laerdals innflytelse strekker seg langt utover kommersiell suksess. Konsernet støtter et bredt økosystem av initiativer som fokuserer på livreddende utdanning, simulering og innovasjon.

Det er rundt 905 000 elever i det norske utdanningssystemet. Dette tallet er nesten identisk med den millionen liv Laerdal jobber for å redde som en del av deres 2030-visjon. Deres strategi for å komme dit handler om samarbeid med et fokus på å støtte hele økosystemet rundt evidens, altså bevis, for at deres tilnærming og prosess virker.

Laerdal har høye standarder for evidens. Det handler om data som samles inn over tid, på tvers av aktører som utvikler produkter og implementerer dem i praksis. Resultatene måles og rapporteres i henhold til strengeste internasjonale standarder. Se for eksempel den nylig publiserte artikkelen i verdens ledende tidsskrift, New England Journal of Medicine, der forfatterne rapporterer om virkningen av programmet i Tanzania som Laerdal med partnere har utviklet.

Det er mye lærdom vi kan hente fra Lærdals tilnærming til evidensbaserte investeringer i utdanningssystemet vårt. Det jeg tok med meg etter arrangementet i mai, var en erkjennelse at vi må gå fra å bare finansiere utdanning til å faktisk investere i den – bevisst og strategisk. For å ta gode beslutninger ved investering i skolesystemet, må vi ha ett tydelig mål, og en plan for å måle om vi er på riktig vei. Som vanlige investorer må vi gjøre mer av det som virker, og mindre av det som ikke virker. Og tar solid evidens på alvor like mye som vi gjør i medisin. Fordi utdanning er det livsviktige organet som driver fremgang i alle systemer, fra helsevesen til kritisk tenkning. Det er selve hjertet i samfunnet vårt.