Utviklingen i USA er et forvarsel om hva Europa har i vente dersom ytre høyre kommer til makten

Etter at Harvard University bestemte seg for å stå opp mot Trump-administrasjonen, har 170 universitetsrektorer og -ledere nå fulgt etter, skriver Sindre Bangstad. Bildet er fra en demonstrasjon 12. april. Foto: Nicholas Pfosi, Reuters/NTB

Det som nå skjer i USA, er et angrep på akademisk frihet og ytringsfrihet som savner sidestykke.

9. april kom nyheten om at amerikanske myndigheter nå vil overvåke sosiale medier for innvandrere eller studenter i USA, på leting etter antisemittiske ytringer.

Amerikanske føderale myndigheter angriper autonomien og den akademiske friheten ved en rekke amerikanske universiteter. De begrunner det med at universitetene skal ha utvist manglende innsats mot antisemittisme. Myndighetene arresterer og forsøker å deportere utenlandske borgere med lovlig opphold på grunn av deres lovlige ytringer om krigen på Gaza.

Vi er vitne til et angrep på den akademiske friheten, forsamlings- og ytringsfriheten i USA som savner sidestykke siden McCarthyismenMcCarthyismenBegrepet «McCarthyisme» har kommet til å bety både den rådende ideologien i amerikansk politikk i perioden McCarthy var aktiv og rigid antikommunisme blandet med autoritære metoder, men også mer generelt alvorlige offentlige anklager og ideologisk forfølgelse uten bevis og heksejakt på politiske motstandere. Kilde: Store norske leksikon på 1950-tallet. Utviklingen i USA er et forvarsel om noe av det vi har i vente i Europa dersom den ytre høyresiden skulle komme til makten.

Uvitenskapelig definisjon av antisemittisme

I sentrum for det hele står en uvitenskapelig og problematisk definisjon av antisemittisme som i sine «ledsagende eksempler» blander sammen antisemittisme og israelkritikk. Det dreier seg om den ikke-juridisk bindende «arbeidsdefinisjonen» av antisemittisme til International holocaust Remembrance Alliance (IHRA), som 43 vestlige land så langt har «adoptert».

Internasjonalt har IHRA-definisjonen møtt massiv kritikk, ikke minst fra ledende forskere på antisemittisme og fra menneskerettighetsorganisasjoner. Blant norske akademikere som arbeider med spørsmål knyttet til akademisk frihet og ytringsfrihet, synes den imidlertid å ha gått under radaren.

Norge har vært medlem av IHRA siden 2003, men er ikke blant landene som har «sluttet seg til» definisjonen.

Hvorfor er akademisk frihet viktig?

Akademisk frihet er selve fundamentet for det moderne universitetet. Den handler om friheten til å lære, forske, undervise og formidle uten politisk innblanding. Akademisk frihet er ikke det samme som ytringsfrihet, fordi den er knyttet til forskerfellesskapets regulerende mekanismer, og den er heller ikke absolutt. Den akademiske friheten har best vilkår i liberale og demokratiske land.

I USA har den akademiske friheten siden 1950-tallet vært å anse som beskyttet av det første grunnlovstillegget, og USA har i moderne tid vært noe av et arnested for utviklingen av liberal tenkning om akademisk frihet.

Uavhengig av politisk farge har amerikanske myndigheter helt siden Mccarthyismen ansett det å være i sin interesse å verne om den akademiske friheten til noen av verdens fremste universiteter, som er en magnet for studenter og akademikere fra hele verden. Men Trump-administrasjonen er befolket av ideologer som for lengst har erklært at «universitetene er fienden».

De ser på universitetene som sentrum for en type liberal og kritisk tenkning som står i veien for deres eget konservative og autoritære prosjekt. Virkemiddelet som brukes, er trusler om massive kutt i føderale bevilgninger.

Fremstår som noe av et mysterium

Det kan fremstå som noe av et mysterium at en president som selv ynder å ydmyke statsledere med jødisk bakgrunn, som relativiserer nazismens forbrytelser og omgir seg med milliardærrådgivere som gjør fascisthilsener og kommer med antisemittiske utspill (Elon Musk), angivelig skulle være opptatt av arbeidet mot antisemittisme.

Men antisemittisme, som her ikke er å forstå som grunnleggende rasistiske stereotypier om jøder og et ytre høyresidefenomen, men som ytringer som er kritiske til Israel og et venstresidefenomen, har vist seg å være et svært nyttig instrument for angrepene på akademisk frihet.

For den amerikanske og europeiske ytre høyresiden innebærer det også at de kan renvaske seg for sin historiske antisemittisme ved ensidig støtte til Israel.

Dreiningen i forståelsen av hva antisemittisme er, kan enkelt spores tilbake til IHRAs definisjon av antisemittisme, som opprinnelig ble utviklet av fem sterkt proisraelske akademikere i 2004-05, og som siden da er blitt fremmet av israelske og amerikanske myndigheter, diplomater og lobbyister.

For av elleve ledsagende «eksempler på samtidig antisemittisme» dreier hele syv seg om Israel. IHRA-definisjonen ble nedfelt i form av Trumps eksekutivordre 13899 av 2019, som med utgangspunkt i beskyttelser i Borgerettighetsloven fra 1964 ga borgere med jødisk bakgrunn rett til å saksøke universiteter for diskriminering, blant annet med bakgrunn i Israel-kritiske ytringer.

Til grunn ligger også det såkalte «Esther-prosjektet» til Heritage Foundation, som i en klassisk konspirasjonsteori forestiller seg eksistensen av et velfinansiert og velorganisert «nettverk av Hamas-støttespillere». Dette nettverket skal angivelig allerede ha infiltrert universitetene, Kongressen og sivilsamfunnet, og det skal «slås tilbake» ved at man får sparket «propalestinske universitetsansatte» over hele USA, og ved å forhindre «propalestinske aktivister» i å ytre seg.

Setter minoriteter opp mot hverandre

Det er ingen grunn til å tro at angrepene vil stanse med dette, for vi har å gjøre med en administrasjon som vil det meste av kritisk tenkning ved landets universiteter til livs. Trump-administrasjonen setter i klassisk autoritær stil minoritetsgrupper opp mot hverandre.

Det er tvilsomt om amerikanske jøder, som utgjør knappe to prosent av befolkningen, kommer til å få et tryggere liv av at proisraelske hatgrupper nå opptrer som angivere for føderale myndigheter.

Etter at Harvard University bestemte seg for å stå opp mot Trump-administrasjonens angrep på den akademiske friheten og annonserte et søksmål mot Trump-administrasjonen, har 170 universitetsrektorer og -ledere nå fulgt etter.

Mens den israelske hærens krigsforbrytelser ruller ufortrødent videre i Gaza, er USA like fullt i ferd med å få et «palestinsk unntak» fra akademisk frihet og ytringsfrihet. «Hvis ikke universitetene skal stå imot, hvem skal da stå imot?» er spørsmålet som melder seg.

Kronikkforfatteren var gjesteprofessor i antropologi ved Princeton University i 2022–23.