Uvanlig valgbrev: – Kan minske sjansen for søpla

Det er to uker igjen til stortingsvalget avgjøres. Budskapet til politikerne blir ropt ut i partilederdebatter og i nyhetssaker.

I jakten på stemmene besøker de også postkassene, med slagord og løfter i fargerike brosjyrer.

MDG i Drammen skrev derimot brev.

– Det kan nok minske sjansen for at brosjyren går rett i søpla, sier medieviter og forfatter Magnus Hoem Iversen.

Kan mobilisere

For mange valgbrosjyrer havner fort der.

– Dette skiller seg ut i mengden. De har endret litt på sjangeren, det ser mer personlig ut og så henviser de til ting som kan føles nært for folk. Hvis velgerne får noe fra et parti de ikke støtter, kaster de det ofte med en gang. Er det et parti de liker, leser de gjerne litt, sier Iversen.

I Norge er det et forbud mot politisk reklame på TV, men partiene kan fritt boltre seg i sosiale medier og i annonser i nettavisene.

I tillegg deler politikerne ut flyers på kjøpesentre og torg, samt at brosjyrene legges i postkasser.

– De fleste partiene bruker flyers med bilder av kandidatene sine. Det er interessant at dette brevet henvender seg til folk i én bydel, sier Iversen, som tidligere har vært rådgiver i Bergen Ap.

– Hvor stor effekt har brosjyrer i postkassa?

– Med mindre de er utformet på en veldig spesiell måte, så er de mest egnet til å mobilisere de som allerede støtter deg. Det er ikke noe som får folk til å forandre mening. Hvis du har noen sympatisører som du trenger å minne på at det er valg, så kan det ha noe å si.

– Ruget på ideen

«Kjære deg på Strømsø. Jeg heter Cathrin, og jeg stiller til stortingsvalget for Miljøpartiet De Grønne (MDG) her i Buskerud. Jeg skriver til deg som medmenneske og politiker.»

Slik starter A4-brevet fra Cathrin Janøy.

– Jeg ruget på ideen en stund, i håp om å synliggjøre politikken vår for folk der de bor, sier Janøy.

Hun anslår at partiet har kopiert opp rundt 1500 brev.

– Vi ønsker å vise at vi skal kjempe for å gjøre hverdagen og lokalmiljøet bedre for folk. Jeg tror at folk kanskje leser det litt nøyere enn en upersonlig brosjyre. Det var et ønske om å vise hva jeg som kandidat brenner for.

Målrettede annonser

Rune Karlsen er professor på Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Han sier partiet med brevet gjør litt av det samme som er mulig i sosiale medier.

– Der kan budskapet spisses mot ulike velgergrupper. De kan kjøpe annonser som for eksempel skal nå de under 25 år, eller som bor i et spesielt område, sier Karlsen.

Selv om mye av fokuset er flyttet over til digitale plattformer, lever fortsatt de fysiske brosjyrene.

– Det spesielle her er likevel den litt personlige stilen. Hvis man sier og skriver «deg» og «du», så er det ord som skaper oppmerksomhet og relevansfølelse, men kanskje også nærhet. Så de skiller seg litt ut, og fanger kanskje dermed oppmerksomheten til folk, sier professoren.

Faren med slike budskap er at de kan virke litt pågående. Hvorvidt folk oppfatter det som inkluderende eller for pågående, vil nok variere, mener Karlsen.

De rikes fortrinn

De mindre partiene har ikke samme muskler som de store, i kampen om oppmerksomheten i sosiale medier.

– De kan ha litt å tjene på stunts og fysisk reklame. På Facebook, Instagram og Snapchat er det dyrt å annonsere hvis mange kjøper reklame samtidig, og det gjør Arbeiderpartiet, Høyre og Frp nå. Dermed går prisene opp, sier Magnus Hoem Iversen.

– Er det problematisk?

– Ja, men sånn har det alltid vært, også da det handlet om annonser i papiravisene. De store partiene har ressurser til å kjøpe seg oppmerksomhet.

– De mindre må være kreative og tenke utenfor boksen, slik som MDG har gjort her. De kjemper en innbitt kamp mot sperregrensa, og da kan noen få stemmer ha veldig mye å si.