Var Manshaus psykisk syk i 2019? – Verste jeg har sett.

Philip Manshaus kan frifinnes, dømmes til tvungent psykisk helsevern eller fortsette å sone dommen på 21 års forvaring. Ekspertene som skal hjelpe dommerne, er rykende uenige.

Straffesaken mot Philip Manshaus er gjenopptatt og behandles på nytt i Oslo tingrett. Tegning: Ane Hem, NTB

I 2019 drepte Manshaus sin adoptivsøster og angrep en moské i Bærum. Året etter ble han dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år. Nå er saken tatt opp til ny behandling.

Hovedspørsmålet i denne rettsrunden er om Manshaus var strafferettslig tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Dermed hviler hans skjebne i stor grad hos fem psykologspesialister. De har på nytt vurdert om han kan ha vært psykotisk da han drepte adoptivsøsteren.

Hvis retten mener at han var psykotisk da han begikk drap og terror i 2019, vil han enten frifinnes eller bli dømt til tvungent psykisk helsevern.

Tre mot to

Fem sakkyndige har vurdert Manshaus denne rettsrunden.

De tre som vurderte ham i 2019, står fortsatt på sitt. De mener at Manshaus ikke viste noen tegn til psykose da de vurderte ham for seks år siden. De to nye sakkyndige som har vurdert ham på oppdrag fra Gjenopptakelseskommisjonen, mener han var psykotisk.

Dermed blir det opp til retten å vurdere hvem de synes var mest overbevisende i sine vurderinger.

Fem sakkyndige har nå vurdert om Manshaus var psykotisk i 2019. De tre på første rad vurderte ham også i første rettsrunde. Foto: Jan T. Espedal

– Det verste jeg har sett

I 2023 var Manshaus innlagt på Dikemark med psykose. Før de sakkyndige inntok vitneboksen, vitnet en psykiater som behandlet ham der.

– Philip var veldig syk. Jeg vil bare understreke at det var veldig dramatisk. Jeg tror det er det verste jeg har sett i min karriere, sa behandleren, som har over 20 års erfaring.

Under psykosen skal han blant annet ha omtalt seg selv som Jesus, Hitler og Breivik. Han slet med søvn og trengte hjelp for å dekke helt grunnleggende livsbehov.

Sakkyndige Tor Ketil Larsen og Tale Gjertine Bjørgen mener det er flere likhetstrekk mellom symptomene Manshaus har beskrevet fra tiden før innleggelsen og tiden før angrepet i 2019.

Tror han skjulte psykosesymptomer

Ifølge Larsen går mange med psykoselidelser i opp til både fem og ti år før de får behandling.

Manshaus sa selv i sin forklaring at han prøvde å skjule sykdomstegn i tiden før og etter angrepet og under rettssaken. Larsen kaller dette dissimulering.

– Det er vårt inntrykk at han til en viss grad har dissimulert i tiden etter drapet. Han var veldig opptatt av at han skulle virke tilregnelig, sa Larsen.

Psykolog Bjørgen mener Manshaus skiller seg fra andre terrorister.

– Han er ikke en stereotypisk soloterrorist. Han kommer ikke fra lavere sosioøkonomiske forhold. Han har ikke, så vidt vi vet, ubehagelige opplevelser av å være sammen med folk fra en annen rase, og han har ikke levd i utenforskap. Det er bare dette med psykisk sykdom som står ut for oss, sa Bjørgen.

Philip Manshaus under fengslingsmøte i 2019, kort tid etter draps- og terrorhandlingene. Foto: Dan P. Neegaard

– Ingen tegn til psykose i 2019

Rita Lyngved, Anne Lill Ørbeck og Helge Haugerud vurderte Manshaus før og under den første rettsrunden. De mente da at han var strafferettslig tilregnelig. Denne rettsrunden har de vurdert ham på nytt.

Da de denne gangen la frem sine vurderinger, påpekte Ørbeck at hendelsen i 2023 har fått hovedfokus i denne rettsrunden, men at saken egentlig handler om hans tilregnelighet i 2019, ikke i 2023.

De tre sakkyndige hadde 11 samtaler med Manshaus fra september til november 2019, altså rett etter handlingene. Han hadde ingen tegn til psykose i denne perioden, ifølge dem.

En av begrunnelsene deres for at de ikke mener han var psykotisk, er at høyrevridningen skjedde gradvis over flere år fra 2017. Dette sammenfaller med det PST beskriver som en normal radikaliseringsprosess. De mener det ikke sammenfaller med diagnosen han fikk i 2023, som er en akutt psykoselidelse.

De beskrev ham som en som forsto situasjonen han var i og konsekvensene handlingene hans ville få.

– Selv om han kan ha underrapportert psykiske symptomer, finner vi at det ikke er sannsynlig at han kan ha tilbakeholdt symptomene på en alvorlig psykisk lidelse over en så lang periode, uten at dette er blitt oppdaget i nærmiljøet og av familien, sa Haugerud.

De tre skriver i sin tilleggserklæring at de mener ideologi tidligere var grunnlaget for hans identitet og tilhørighet, og at han nå har erstattet det med en identitet som sårbar, en som er usikker på seg selv og med en lidelse som er klassifisert blant de mest alvorlige sinnslidelsene.

Uenigheten mellom de to sakkyndiggruppene ble etter hvert tydelig. De sto hver for seg i pausene, og uttrykte seg kritiske til hverandres vurderinger, både i rettssalen, og under samtaler i pausene.

De to nyoppnevnte sakkyndige argumenterte for at det at de kunne se ting i retrospekt, i lys av psykosehendelsen i 2023, er en fordel for vurderingen. De tre opprinnelige sakkyndige argumenterte for at det er en fordel at de observerte Manshaus på det tidspunktet hvor han begikk handlingene.