Norges forhold til USA vil handle mer om interesser og mindre om felles verdier fremover. Da gjelder det å klamre seg fast i dem som fortsatt står stødig ved vår side: Britene
Fredag 9. mai kl. 21:46Fredag holdt Putin sitt maksimalistiske propagandashow i Moskva. Samtidig var ti stats- og regjeringssjefer samlet i Oslo, til et nøkternt møte i nordisk stil. Sveriges statsminister skrøt av en fantastisk joggetur i Oslos gater før møtet.
Forsvarssamarbeidet Joint Expeditionary Force er ledet av britene. Norden, Baltikum og Nederland er med. Det har fått en tydeligere rolle siden Ukraina-krigen brøt ut for fullt. Helt konkret har styrket blant annet hjulpet til etter kabelbruddene i Østersjøen.
En rask fortropp til Nato, kan man kalle det, som kan være til nytte enten det er snakk om naturkatastrofer eller militære angrep. Dette er gjengen som først kommer og hjelper oss hvis det drar seg til.
Men samarbeidet blir også en stadig viktigere politisk arena. Torsdag kveld er et eksempel på det.
Under middagen i går, foreslo finnenes president Alexander Stubb at de tok en prat på telefon med president Trump. Mobilen ble lagt på bordet og satt på høyttaler.
Kort tid etter la Trump ut en melding på Truth Social, som samlingen av stats- og regjeringssjefer var sprekkeferdig av stolthet over. Den amerikanske presidenten krever nå en 30 dagers ubetinget våpenhvile i krigen i Ukraina. Og han truer med sanksjoner om den brytes.
Akkurat det de hadde snakket med han om!
Trump har krevd våpenhvile før. Men budskapet er nå hakket tydeligere. Dette kan være et lite skritt i rett retning, og telefonsamtalen var et lite dult inn på rett spor.
Vi vet at amerikanerne er i ferd med miste tålmodigheten med Russland. Det avgjørende er at de ikke bare gir opp, men fortsetter å engasjere seg for å få Putin til å stoppe krigen.
Møtet i Oslo er et uttrykk for det som står beskrevet i regjeringens sikkerhetsstrategi, som ble lagt frem 8. mai. Vi kan ikke ta amerikanernes store tilstedeværelse i Europa for gitt. Da er vi nødt til å komme enda nærmere dem vi kan stole fullt og helt på.
Det slående når man hører disse ti statslederne snakke, er hvor samstemte de er. Dette er et ekte verdifellesskap, og de ser verden på samme måte.
De stoler ikke på Putin. De ser på Russland som en alvorlig trussel mot egen sikkerhet i tiden som kommer. De fleste er små land, som er dønn avhengig av at lover og regler følges – særlig i nordområdene.
Ikke minst står de alle stødig ved Ukrainas side, og er klare for å gjøre det i lang tid.
Dersom Trump lykkes med å få på plass en ekte våpenhvile, kan Joint Expeditionary Force få en rolle i å trygge Ukraina. Fortsatt er det helt åpent hvordan sikkerheten skal garanteres, og det er få som er giret på å stille opp med «boots on the Ground».
Men det kan tenkes nettopp Joint Expeditionary Force (JEF) kan få en rolle der. På møtet i dag ble også de ti landene enige om å knytte Ukraina til seg i et utvidet samarbeid.
For Norge har det også en annen betydning å være vertskap for møtet disse dagene. Storbritannia er vår nest viktigste allierte fra før, men forholdet blir viktigere for hver dag Trump er president.
Det gjelder å dyrke forsvarssamarbeidet med britene nå. Det står rett ut i regjeringens sikkerhetsstrategi at Norge skal bidra til å gjøre JEF til en viktigere arena. Det handler selvsagt om det konkrete samarbeidet, at det er nettopp dette samarbeidet som kommer oss til unnsetning hvis krisen rammer oss.
Men det handler også om å vise britene at vi er 150 prosent med. Støre kom med det vi kan kalle genuint smisk da han og statsminister Keir Starmer møtte pressen ombord på kystvaktskipet Jan Mayen fredag. «Kanskje vår beste venn», sa Støre om Storbritannia.
Er Storbritannia Norges beste venn? aJabNei, det er NordencNei, det er USAdVet ikkeTrump og hans administrasjon amerikanerne synes å bry seg fint lite om de historiske båndene mellom USA og Europa.
Britene, derimot, har på ingen måte glemt kampen mot nazismen. Starmer trakk også frem de tette historiske båndene mellom briter og nordmenn. Men kanskje er forholdet nå «the strongest ever», mente han.
Det er i så fall gode nyheter.
Vi vet ikke helt hvor vi har vår viktigste allierte lenger. Da er det greit at den nest viktigste er en bestevenn.